Hva er patologi? |
Systematisk lære om
kroppens sykdommer, mekanismene og hvordan de oppstår, årsaker,
symptomer, utvikling, prognose og behandling. |
Hva
er hovedarbeidet ved en Avdeling for Patologi?
|
Legeundersøkelse, røntgenfunn
eller laboratoriefunn gir mistanke om unormale kroppslige forandringer
hos pasienten, men ikke sikre svar. Pasientens lege konsulterer derfor
patologen, som er legespesialist.
Ut fra mottatt celle- og vevsmateriale som er tatt fra
pasienter undersøkes, vurderes og diagnostiseres sykdommer. Gir
prognosevurdering og råd til pasientens behandlende lege.
Hoveddelen av arbeidet består av
kreftdiagnostikk med kreftfastsetting med eksakt diagnose, forstadier
til kreft og utelukke kreft.
Operasjonspreparater og små vevsprøver
uttatt for diagnosevurdering, blir først undersøkt
makroskopisk. Deretter blir deler av vevet tatt ut, videre behandlet på
forskjellige måter og vurdert i tynne snitt i mikroskop, hvor
patologen ser etter histologiske forandringer.
En del materiale fra friske personer, som
livmorhalsprøver, screenes for eventuelt å oppdage
forandringer, forstadier til kreft eller kreft.
Noe materiale dreier seg bl. a. om betennelse-,
hormonelle- og degenerative lidelser i forskjellige organer (f. eks.
skrumplever).
Patologioppgavene omfatter alle legemlige medisinske fagrettninger,
og hele menneskekroppen med alle legemlige sykdomstyper må mer eller
mindre beherskes.
|
Hva slags pasientmateriale
får vi? |
Organer og vev fjernet ved sykehusoperasjoner,
fra alle "opererende avdelinger". Fjernet pasientvev tatt av polikliniske
leger og leger ansatt utenom sykehus, som f.eks. hudforandringer.
Mindre vevsbiter fjernet fra trolig syke og normale
kroppsdeler, f. eks. ved endoskopi og punksjoner (nålmateriale).
Fra nærmest alle sykehusavdelinger.
Vevsavskrap og kroppsvæsker. |
Er patologen en obdusent ? |
Patologene er leger med spesialistutdannele i patologi.
NEI! Bare ca. 0,5% av arbeidet dreier seg om obduksjon.
Dog blir alt for få døde obdusert, og
sykdoms- og dødsårsaksantall i Norge er derfor helt
usikre.
Antatte kliniske forhåndsdiagnoser er i ca. 30
% annerledes enn funnene etter obduksjon. En del nye funn blir også
påvist ved obduksjon. |
Hva er "frysesnitt"? |
Diagnosestilling og veiledning
av patolog under operasjon. Hurtigdiagnostikk.
Gjør operasjonen sikrere, avgjøre om
større eller mindre inngrep og kan forkorte inngrepet. |
Tidsperspektiv før svar? |
"Frysesnitt":
ca. 15- 45 min.
Biopsi/ små vevsbiter: ca. 1-3 dager eller
mere
Organpreparater: 2-5 dager eller mere.
Cytologi: Dager eller lengere etter
arbeidsbelastningen.
CITO (hurtig diagnostikk): Oftest 1 dag etter
mottak. Ofte telefonsvar.
Ved spesialundersøkelser for bedre vurderingshjelp
i enkelte tilfeller (som immunhistokjemi, spesialfargninger, vurdering
av flere patologer):
Tillegg: 3-4 dager eller lengere- uker.
|
Hva blir meddelt til pasientens
lege? |
Hva vi har mottatt.
Makroskopiske funn og størrelser. Mikroskopisk funn og nærmere
beskrivelse. Diagnoser for hver del man har mottatt. Type og tumorart.
Utgangspunkt. Grad av malignitet/ mulig prognosevurdering. Størrelse.
Utbredelse. Lokalisering. Gradering. Stadium. Vurderingforhold og mulig
anbefalinger. |
Noen av de "større"
oppgavene?: |
Brystkreftdiagnostikk/ "Trippeldiagnostikk"
(etter brystsceening).
Vi stiller diagnosene etter unormale røntgenfunn.
Livmorhalsscreening.
Prostatakarsinomutredning.
Tarmkreftutredning.
Lungekreftutredning.
Hudsvulstutredning (ofte "føflekkundersøkelse")
|
Bør man velge sykehus
med patologiavdeling? |
JA!
Hurtigere diagnose og derfor hurtigere terapi.
Bedre sikkerhet på sykehuset.
Hvis patologiavdelingen også har tidligere materiale fra pasienten
har vi pasientens "patologijournal" til vurdering.
"Frysesnittsundersøkelse". Pasientene
kan få kortere narkose og operasjonstid.
Bedre kvalitet. Patologiavdelingene
har stor medisinsk kvalitetsoppgave for pasientene, sykehuslegene og sykehuset.
Bedre samarbeid med forskjellige legespesialister.
Gode konsulteringforhold ved spesielle funn og lidelser.
Patologiavdelingenes oppgaver er helt nødvendig og grunleggende
for sykehusenes medisinske faglige drift.
Uten patologi drives ikke moderne medisin.
|
Kostnader ? |
"I våre dager
er patologi den sikreste og billigste diagnostiske metode innen medisin"!
"En pasientdiagnose koster egentlig totalt bare
ca. kr. 300- 400".
Avdelingenes oppgaver er meget pasienteffektive.
|
Hvilke yrker/ stillinger har ofte patologavdelingene?
|
Patologer (leger)
Assistentleger
Bioingenører (også "screenere")
Sekretærer
Preparant |
Er en patolog en rettsmedisiner?
Er en rettsmedisiner en patolog?
|
I noen tilfeller. Ca. 20% av de rettsmedisinske obduksjonene i Norge
blir utført av patologer ansatt på sykehus.
Kan være. Rettsmedisin er egentlig ikke en spesialitet innen
helsevesenet, men er knyttet til universitetene. Rettsmedisiner er lege
ansatt på rettsmedisinske institutter eller steder. |
|
|
|
|
|
|