Views Today : 71
by NRK Dagsnytt 18 og klimaet: Avslutter året med fullkommen parodi
Når NRK skal «informere» om klimaet, har man lært seg til å frykte litt av hvert. Men når det utarter til noe bortimot en religiøs forkynnelse uten snev av motforestillinger, er kanskje grensen nådd? Er dette et varsel om det lavmål som venter i 2020?
NRK prøver åpenbart å være «klimakanalen» fremfor noen i Norge. Sent og tidlig skal seere, lyttere og lesere proppes fulle med dommedagspregede budskap. Disse innslagene har ofte en del påfallende fellestrekk:
*Det presenteres grove og dramatiske påstander, uten dokumentasjon eller belegg.
*Mye av det som fremlegges som fakta, er omstridt og til dels direkte feil.
*Publikum får kun én side av saken presentert, motforestillinger er fraværende.
Dette er de prinsipper som ser ut til å styre dekningen av klimasaken. Man bryter kort sagt med alt som finnes av grunnleggende regler for profesjonell og seriøs journalistikk.
Landet har en statsfinansiert mediekanal som helt har abdisert som troverdig formidler, og i stedet inntatt rollen som heseblesende og hysterisk agitator.
Årets siste sending i Dagsnytt 18 er et godt eksempel. Nettopp Dagsnytt 18 har utviklet seg til å bli en plattform for stadig mer ensidig agitasjon, et forum der alt av faglige standarder og journalistiske ambisjoner er vanskelig å få øye på.
Temaet i dagens debatt var illustrerende nok formulert som
«Dystre utsikter for klimaet».
Innslaget innledes med med en «dyster» tirade fra programleder Espen Aas om «hetebølger, skogbranner, issmelting og orkaner». Tonen er satt.
Det finnes ytterst tynt med dokumentasjon for at de nevnte naturfenomener er av unormal art, eller har sammenheng med menneskelig aktivitet. Rapportene fra FNs klimapanel IPCC er varsomme med å hevde noe slikt. IPCC antyder at en utvikling i retning av at slike tilstander KAN inntreffe, gitt visse scenarioer for temperaturutviklingen mange tiår frem i tid. Det handler om spekulasjoner om fremtiden.
Men i NRK legges det altså frem som et faktum at dette har inntruffet, og er dagens realiteter. Det er rett og slett fullstendig uetterrettelig og tøvete.
Dette er en type tabloide påstander som benyttes av lettvinte aktivister, kvasiforskere og tulle-journalister. Det er betegnende at en del profilerte, norske «klimaforskere» og «klimainstitutter» bekjenner seg til vrøvlet. Men er kanskje nødvendig for å karre til seg mest mulig offentlige midler?
Til en «debatt» om dette emnet, hadde NRK Dagsnytt 18 invitert et knippe deltakere som overgår det meste med hensyn til ensidighet.
Hovedpersonen var en 14 (!) åring ved navn Agnes Lægreid, leder for noe som heter Barnas klimapanel (!). Hun fikk være en slags «fasit» som de voksne deltakerne så skulle forsøke å innynde seg hos.
Agnes Lægreid utalte at hun var skuffet over høstens klimamøte i Madrid, fordi hun «hadde ventet at Norge skulle ta et større ansvar».
«Norge må ta et større ansvar», altså. Man har kanskje hørt noe liknende før?
Hun mener videre at hun gjerne ser at «oljevirksomheten stenges så fort som mulig».
Programleder Espen Aas nikker velvillig, og har ingen kritiske bemerkninger eller spørsmål.
Så får nok en klima-agitator slippe til, nemlig Guri Melby (V). Hun forsikrer om at Venstre virkelig «tar ansvar», og hun fremstår nærmest tryglende i sitt forsøk på å bli likt av Agnes Lægreid fra Barnas klimapanel.
Melby kan blant annet fortelle om at regjeringen har en «klimakur» på trappene, der det legges til rette for å nå målet om 55 % kutt i klimagassutslipp innen 2030. Det skal blant annet sikre velferden, presterer hun å si.
Vi er så vidt i gang. Nå slippes neste klima-agitator ut i denne parodien, nemlig Une Basthom fra (selvsagt) MDG.
Hun mener at vi må «ta barn og unge på alvor». Stor høyde over argumentasjonen, med andre ord.
Klima-misjonær Bastholm har flere gullkorn på lager. Hun mener at Norge må yte mer «klimabistand»:
«Mange land mangler penger til å ta vare på sine innbyggere i klimaendringenes tid».
Programleder Espen Aas nikker jattende med, i stedet for å undres på vegne av seere hva i all verden hun mener.
Aas inntar en nesten krypende underdanig holdning til flosklene som slynges ut, engstelig for ikke å virke 100 % enig i alt. Det er ikke et fnugg av kritiske spørsmål fra denne personen som trolig fortsatt titulerer seg selv som «journalist». Hva med å be om dokumentasjon for påstander, eller spørre hva Norge skal leve av i den «grønne» fremtiden»?
Som om dette ikke var nok ensidig misjonering, slippes en fjerde person til. Nå er det tid for et akademisk alibi, her. Riktignok har man ikke fått tak i en fagperson som kunne belyst saken fra et naturvitenskapelig perspektiv.
Det skyldes kanskje at hele batteriet av klimapåstander står seg nokså dårlig i møtet med naturvitenskapelig kunnskap. Demagogien holder rett og slett ikke vann, for eksempel når jordas geologiske og meteorologiske historie bringes inn. Da avsløres alt våset.
Derfor har man fått en professor i filosofi (!) på banen, nemlig den venstrevridde Arne Johan Vetlesen fra UIO. Denne «tungvekteren» på klimafeltet starter med en ærefrykt-preget referanse til noe 16-årige Greta Thunberg skal ha uttalt. Nivået er etablert.
Resten av hans appell er en moraliserende preken helt fri for relevant informasjon. Følgende sitat er illustrerende, når han sier at Norge må legge ned essensiell næringsvirksomhet:
«Vi må gi livsgrunnlaget forrang for det som gir levebrød».
En filosofiprofessor trenger med andre ord intet levebrød, han kan muligens klare seg med en porsjon med tang og tare.
Helt til slutt får representanten for Barnas klimapanel ordet, og erklærer at
«vi må skjerpe oss».
Den oppfordringen kunne hun heller sendt til NRK, som burde ha det som sitt nyttårsforsett.
Er det noen voksne igjen på Marienlyst?
