Lege og seriemorder
Den skotske legen Thomas Neill Cream (1850–92) arbeidet i Canada og USA på slutten av 1800-tallet. Når han ikke tok livet av de gravide kvinnene som konsulterte ham, eller utførte aborter, eksperimenterte dr. Cream med en epilepsieliksir. Så døde en av pasientene hans, Daniel Stott, tilsynelatende av epilepsi. Dr. Cream beskyldte farmasøyten for å ha forgiftet pasienten. Ved ekshumering ble det påvist stryknin i mageinnholdet. Etterforskningen avslørte imidlertid at Stott hadde fått nyss om sin kones amorøse utskeielser med dr. Cream, og Cream tilsatte derfor stryknin i Stotts epilepsimedisin.
Stott hadde fått nyss om sin kones amorøse utskeielser med dr. Cream, og Cream tilsatte derfor stryknin i Stotts epilepsimedisin
Dr. Cream ble dømt til livstid i fengsel. Tragisk nok ble han løslatt i 1891, for god oppførsel. Han dro da straks fra USA til England, hvor han slett ikke kastet bort tiden, siden han allerede ett år senere ble siktet for mord på flere prostituerte. Obduksjonen av hans første offer i England avslørte igjen strykninforgiftning. Også blant andre ofre pekte voldsomme kramper i retning av stryknin. I 1892 ble dr. Cream, omtalt som The Lambeth Poisoner, dømt og hengt for drap (11, 12).
Stryknin er et svært giftig alkaloid som finnes i flere arter av planteslekten Strychnos, eksempelvis brekknøttetreet (Strychnos nux-vomica) (figur 2). Brekknøttetreet vokser i varme deler av Asia, Amerika og Afrika (13). I Norge ble stryknin tidligere solgt på apotek, til bruk i åte mot rovdyr som rev, jerv og ulv, og mot rotter (figur 3). Stryknin forekommer i enkelte skadedyrmidler og er også rapportert i noen urtemedisiner (14).
Figur 2 Illustrasjon av brekknøttetreet (Strychnos nux-vomica). Fra Köhler’s Medizinal-Pflanzen in naturgetreuen Abbildungen mit kurz erläuterndem Texte: Atlas zur Pharmacopoea germanica
Figur 3 Strykninglass fra 1920- (venstre) og 1940-årene (høyre). Foto: Kristian Ingebrigtsen
Fatal dose for en voksen angis gjerne til 50–100 mg stryknin, men dødsfall har forekommet etter inntak av så lite som 5–10 mg (14, 15). Stoffet er luktfritt, men smaker fryktelig bittert (16). Stryknin er en selektiv, kompetitiv antagonist til glysin, en inhibitorisk nevrotransmitter, særlig i ryggmargens motoriske forhornceller og i hjernestammen (17, 18). Tidlige symptomer oppstår gjerne 15–30 minutter etter peroralt inntak av stryknin, med engstelse, muskelspasmer og hypersensitivitet for stimuli.
Ved alvorlig forgiftning utvikles det etter hvert voldsomme krampeanfall, som kan utløses av minimal ekstern stimulering. Opistotonus kan sees, og muskelspasmer i ansiktet kan føre til et såkalt sardonisk smil (risus sardonicus). Det er differensialdiagnostisk viktig at ved strykninforgiftning er bevisstheten ofte bevart gjennom og etter krampene. Krampeanfallene kan gi rabdomyolyse og hypertermi, og spasmer i ventilasjonsmuskulatur kan føre til pustestans og død (18). Døden inntreffer vanligvis 2–3 timer etter inntak (16).
by 
Views Today : 59