08/17/2022

FARLIG

 

SKAPNINGENE DU IKKE VIL MØTE PÅ

Verdens giftigste dyr (klikk.no/side 3)

Verdens giftigste dyr er antagelig den gule pilgiftsfrosken som lever i Sør- og Mellom-Amerika. Giften er så sterk at det er farlig å bare ta på frosken om du har en rift i fingeren. Men den er langt fra det eneste dyret som kan ta livet av en voksen mann på noen øyeblikk …

<b>VERDENS GIFTIGSTE DYR:</b> Den gule pilgiftsfrosken er antagelig verdens giftigste dyr. Markeringene på kroppen vil variere fra frosk til frosk. Denne lever i regnskogen i Venezuela og Colombia.
VERDENS GIFTIGSTE DYR: Den gule pilgiftsfrosken er antagelig verdens giftigste dyr. Markeringene på kroppen vil variere fra frosk til frosk. Denne lever i regnskogen i Venezuela og Colombia. Foto: Auscape / UIG (Getty Images)
Sist oppdatert 

Å liste opp verdens giftigste dyr er ikke så lett. Er det giften i seg selv som skal være den farligste? Eller er det dyrene med mest gift som teller? Eller skal en se på hvilke giftige dyr som faktisk tar livet av flest mennesker i løpet av et år?

På norske bruker vi dessuten kun ordet «giftig», mens man for eksempel i det engelske språket skiller mellom dyr som er «poisonous» og «venomous».

Førstnevnte bruker giften sin passivt først og fremst i selvforsvar mens sistnevnte bruker giften aktivt ved å bite eller stikke.

Uansett, her er ti dyr, både passive og aktive, vi ikke har lyst til å støte på.

Kjeglesnegle

Conus
Lever i: Verdensomspennende. Mest vanlige i tropiske og subtropiske områder.

Kjeglesnegle av typen Conus textile, en av de farlige typene.
Kjeglesnegle av typen Conus textile, en av de farlige typene. Foto: Richard Ling (Wikipedia)

Det finnes en rekke kjeglesnegler og alle er aktive drapsmaskiner. Mens de fleste giftige dyr produserer én spesiell type gift, kan hver av disse sneglene produsere over 100 typer forskjellige giftstoffer. En dråpe, og du er død. Faktisk kan giften fra en slik snegle være nok til å ta livet av over 20 mann.

Hoggorm-rekord: Dette gjør du om du blir bitt

Sjøveps

Chironex fleckeri
Lever i: Havområdene fra det nordlige Australia og Ny-Guinea opp til Filippinene og Vietnam.

<b>VERDENS GIFTIGSTE MANET:</b> På grunn av antallet mennesker som har blitt skadet eller drept av denne skapningen er det bred enighet om at sjøvepsen er verdens giftigste manetart.
VERDENS GIFTIGSTE MANET: På grunn av antallet mennesker som har blitt skadet eller drept av denne skapningen er det bred enighet om at sjøvepsen er verdens giftigste manetart. Foto: (Wikimedia Commons)

De fleste maneter er først og fremst ubehagelige, men ikke dødelige. Det gjelder imidlertid ikke den beryktede sjøvepsen. Dette er verdens giftigste manet, ett stikk fra tentaklene lammer hele nervesystemet ditt. Denne formen for gift er den eneste av sitt slag. Til å være en manet er den dessuten en hurtig svømmer og har sofistikerte øyne.

Kongekobra

Ophiophagus hannah
Lever i: India, Sørøst-Asia, og det sørlige Kina

<b>VERDENS STØRSTE GIFTSLANGE: </b>Kongekobraen kan bli 20 kg tung og sprøyte inn opptil 7 ml nervegift i ett hugg.
VERDENS STØRSTE GIFTSLANGE: Kongekobraen kan bli 20 kg tung og sprøyte inn opptil 7 ml nervegift i ett hugg. Foto: (Wikimedia Commons)

Kongekobraen er den er den største av giftslangene, og kan bli opp mot seks meter lang, veie 20 kilo og måle opp mot 30 cm rundt nakken. Kongekobraen er til tross for navnet ikke i slekt med kobraslangene. Kongekobraens gift er hovedsakelig en nervegift, og ikke spesielt sterk sammenlignet med andre giftsnoker. Den er likevel i stand til å drepe en voksen elefant, eller tilsvarende 20 voksne mennesker fordi den injiserer store mengder gift i et bitt.

Blåringet blekksprut

Hapalochlaena
Lever i: Stillehavet og Det indiske hav, mellom Japan og Australia

<b>VERDENS GIFTIGSTE BLEKKSPRUT:</b> Den er ikke stor, men den er livsfarlig. Takket være nervegiften tetrodotoksin, som ikke har en kjent motgift, regnes <b>Blåringet blekksprut</b> for å være et av klodens giftigste, marine vesener. Her er det arten Hapalochlaena lunulata som er avbildet utenfor Ambon i Indonesia.
VERDENS GIFTIGSTE BLEKKSPRUT: Den er ikke stor, men den er livsfarlig. Takket være nervegiften tetrodotoksin, som ikke har en kjent motgift, regnes Blåringet blekksprut for å være et av klodens giftigste, marine vesener. Her er det arten Hapalochlaena lunulata som er avbildet utenfor Ambon i Indonesia. Foto: Reinhard Dirscherl \ Ullstein Bild (Getty Images)

Denne lille rakkeren blir bare mellom 8 – 20 centimeter stor, men den regnes som et av verdens aller giftigste dyr. Blåringet blekksprut jakter vanligvis på krabber, reker og eremittkreps, men kan også gå til angrep på mennesker dersom den provoseres. Giften lammer og gir pustestopp, og kan drepe et menneske i løpet av minutter.

Dødsforfølgeren

Leiurus quinquestriatus
Lever i: Nord-Afrika og Midtøsten

<b>VERDENS GIFTIGSTE SKORPION: </b>Den kalles «Dødsforfølgeren» og kan lett ta livet av et barn eller et eldre menneske.
VERDENS GIFTIGSTE SKORPION: Den kalles «Dødsforfølgeren» og kan lett ta livet av et barn eller et eldre menneske. Foto: Wikipedia

Verdens giftigste skorpion heter Leiurus quinquestriatus, eller «Dødsforfølgeren», som den kalles. Tre av fire mennesker som dør av skorpionstikk, er stukket av en Leiurus Quinquestriatus. Skorpionen lever i Nord-Afrika og Midtøsten.

Giften til Dødsforfølgeren angriper neversystemet, og kan lett ta livet av barn og eldre mennesker. En voksen, sunn person vil ha større sjans til å overleve. Årsaken til at skorpionen tar livet av såpass mange mennesker er at den liker seg i nærheten av mennesker, og kan godt krype inn i sko og klær…

Steinfisk

Synanceia verrucosa
Lever i: Stillehavet, Det indiske hav, Rødehavet

<b>VERDENS GIFTIGSTE FISK: </b>Steinfisken regnes for å være verdens giftigste fisk blant fisker som bruker giften aktivt («venomous»).
VERDENS GIFTIGSTE FISK: Steinfisken regnes for å være verdens giftigste fisk blant fisker som bruker giften aktivt («venomous»).

Steinfisken er den giftigste fisken i verden, og er dødelig for mennesker. Fisken har fått navnet sitt på grunn av det kamuflerende utseendet som gjør at den ser ut som en stein. Giften kommer fra de nålespisse finnene, så kryss tærne for at du ikke tråkker på en slik en.

Sydney funnel web-edderkopp

Atrax robustus
Lever i: Østlige delen av Australia, i og nær Sydney

<b>VERDENS GIFTIGSTE EDDERKOPP: </b>Den australske edderkoppen Sydney funnel web-edderkopp er oppgitt som verdens giftigste i Guinness rekordbok. De er både primitive og aggressive, og lever gjerne i hager.
VERDENS GIFTIGSTE EDDERKOPP: Den australske edderkoppen Sydney funnel web-edderkopp er oppgitt som verdens giftigste i Guinness rekordbok. De er både primitive og aggressive, og lever gjerne i hager. Foto: Mark Baker (Reuters / Scanpix)

De australske “funnel web”-edderkoppene er ikke de største i verden, men de kan være livsfarlige for mennesker, med store giftkjertler og så kraftig hogg at det kan trenge gjennom stortåneglen til en voksen mann.

Særlig beryktet er en art som er utbredt i et ganske lite område rundt Sydney i Australia. Den er meget giftig og har også ord på seg for å være aggressiv.

Tidligere var den brasilianske vandreedderkoppen regnet for å være verdens giftigste av Guinness rekordbok, men nå har Atrax robustus overtatt tronen.

Noe av årsaken er at den australske edderkoppen er langt mer primitiv og injiserer hele dosen med gift når den hugger til. Den brasilianske vandreedderkoppen er mer sofistikert og huggert “tørt” to av tre ganger, og kan også justere mengden gift.

Innlandstaipan

Oxyuranus microlepidotus
Lever i: Australia

<b>VERDENS GIFTIGSTE SLANGE:</b> Den australske innlandstaipanen er teknisk sett «verdens giftigste slange», men nødvendigvis ikke den farligste. Den lever midt i den australske ørkenen, der bare et fåtall mennesker ferdes, og har såvidt australske myndigheter vet ingen menneskelige dødsfall på samvittigheten.
VERDENS GIFTIGSTE SLANGE: Den australske innlandstaipanen er teknisk sett «verdens giftigste slange», men nødvendigvis ikke den farligste. Den lever midt i den australske ørkenen, der bare et fåtall mennesker ferdes, og har såvidt australske myndigheter vet ingen menneskelige dødsfall på samvittigheten. Foto: (Wikimedia Commons)

Denne australske snoken regnes som verdens giftigste slange på land. Giften er 50 ganger sterkere enn kobraens. Den lever av mus og små gnagere. Takket være motgift er det ikke registrert noen tilfeller av dødsfall blant mennesker. Ennå.

Gul pilgiftsfrosk

Phyllobates terribilis
Lever i: Mellom- og Sør-Amerika
<b>VERDENS GIFTIGSTE FROSK: </b>Den gule du ser på bildet her, er den giftigste av alle typer gule pilgiftsfrosker.
VERDENS GIFTIGSTE FROSK: Den gule du ser på bildet her, er den giftigste av alle typer gule pilgiftsfrosker. Foto: (Wikimedia Commons)

Om du er på tur i regnskogen i Sør-Amerika og kommer over en frosk med mange fine farger, ikke plukk den opp. Avhengig av arten, kan dette være en av de aller, aller giftigste dyrene vi har på kloden. Den gule du ser på bildet her (Phyllobates terribilis), er den giftigste av dem alle.

Den skyter ikke ut giftige piler, som navnet kan tilsi, men har fått navnet fordi Choco-indianerne brukte giften til jaktpilene sine. Ett gram av giften er nok til å ta livet av 15.000 mennesker.

Den gule pilgiftfrosken er passiv giftig, det vil si at den ikke aktivt bruker giften sin til å angripe bytter. Giften skilles ut av huden, og kan komme av at frosken spiser et hittil ukjent insekt – som i så fall vil være verdens giftigste.

Kulefisk

Tetraodontidae
Lever i: Tropiske havområder

<b>OGSÅ VERDENS GIFTIGSTE FISK: </b>Kulefisken regnes for å være klodens nest mest giftige dyr, men forgifting skjer passivt.
OGSÅ VERDENS GIFTIGSTE FISK: Kulefisken regnes for å være klodens nest mest giftige dyr, men forgifting skjer passivt. Foto:

Ha

     HAVNESPY / Didemnum vexillum   https://www.statsforvalteren.no/nn/Rogaland/Miljo-og-klima/Frammande-arter/marint-framande-arter/har-du-hort-om-havnespy-den-fryktede-arten-finnes-na-i-stavanger/

Har du hørt om “havnespy”? Den fryktede arten finnes nå i Stavanger

Havnespy, Didemnum vexillum, vokser på harde underlag - inkludert bildekk
Havnespy, Didemnum vexillum, vokser på harde underlag – inkludert bildekk Foto: Rudolf Svensen / MUST.

Den fremmede arten Didemnum vexillum, også kjent som havnespyer funnet i Stavanger havn. Arten kan spre seg fort når forholdene ligger til rette. Det er svært viktig at eiere av båter og andre innretninger som fortøyes i nærheten av kjente kolonier passer på å holde båten/utstyret ren for at vi skal kunne begrense spredning av arten i regionen. Per dags dato er havnespy kun kjent i Engøysundet, men er trolig også flere steder.  

Publisert 22.03.2021

Hva er havnespy og hvor kommer den fra?

Havnespy er ikke et offisielt norsk navn for arten, men er direkte oversatt fra det engelske navnet “sea vomit”.  Havnespy er en japansk sjøpung som hører hjemme i Japan, men har spredt seg til Europa, øst- og vestkysten av Nord-Amerika og til New Zealand. Den er klassifisert til “svært høy risiko” i Norge siden arten har god spredningsevne og store økologiske konsekvenser. Havforskere har lett etter arten i lang tid, og Norges første koloni av havnespy ble funnet av dykker Erling Svensen ved Engøyholmen i november 2020. Havnespy har nok funnet veien til Stavanger via skipsskrog.

Havnespy er et kolonidannende sekkedyr. Kolonidannende betyr at havnespyr vokser som en samling av mange dyr. Arten finnes på hardbunn og sand/steinbunn, men kan også vokse på andre arter i de samme substratene. Den kan også vokse på bildekk, fortøyninger, brygger og båter. Havnespy trives i temperaturer mellom 2-24 grader, og tåler ulik saltholdighet. Arten klarer seg også fint i perioder med begrenset næringstilgang. Du kan lese mer om havnespy på Artsdatabanken.

Hvorfor er det et problem?

Havnespy formerer seg raskt og kan 11-doble størrelsen på kolonier i løpet av to uker. Arten har flere formeringsmetoder, og det antas at det meste av spredningen skjer via aseksuell reproduksjon hvor individer deles eller klones. Havnespy er giftig, og har ingen kjente eller naturlige rovdyr i Norge. Siden havnespy også tolererer stor variasjon i temperatur, næring og salinitet så er det lite naturlig bestandsregulering av arten i Norge.

Det er forventet at arten kan være problematisk i oppdrettssammenheng. Den teppelignende utbredelsen kveler arter som ligger under, for eksempel skjell. Videre kan havnespy kan være problematisk dersom den skulle vokse på nøtene til oppdrettsanlegg, noe som kan før til et økt behov spyling.

Havnespy kan spres ved at individer deles eller klones, før de drypper ned på nye substrater. Bilde: Rudolf Svensen/MUST

Spredning av havnespy i Engøysundet. Foto: Rudolf Svensen/MUST

Kan ikke vi bare fjerne havnespy?

Havnespy er vanskelig å fjerne når den har først etablert seg et sted. En av måtene arten formerer seg på er via små biter som brekker av. Det betyr at fjerning, for eksempel ved spyling, raskt kan medføre en spredning. En lokal spredning til områder som allerede har havnespy- kolonier er mindre problematiske. Vi er derimot bekymret for at den spres til båter og innretninger som lagres i nærhet av kolonier og deretter sprer seg til resten av regionen. Eller at den spres ved sterke havstrømmer dersom vi prøver å fjerne kolonier.

Stavanger kommune er i gang

Statsforvalteren er en del av en arbeidsgruppe som skal følge opp havnespy i regionen. Det er Stavanger kommune som har tatt initiativ til gruppen. Via midler fra Miljødirektoratet til tiltak mot fremmede arter er kommunen er tildelt 100 000 kr til kartlegging og bekjemping. I tillegg er Stavanger dykkeklubb en del av et folkeforskningsprosjekt i samarbeid med Havforskningsinstituttet der de følger med vekst av koloniene ved Engøysundet.  Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet, men koordineres lokalt av naturhistorisk avdeling ved Museum Stavanger.

Kommunen kommer til å ta kontakt med Stavangerregionen Havn og lokale småbåthavner for å informere om funnet og problemstillingene vi nå står ovenfor.

Hold båten ren for å hindre at du spre arten videre

Det arbeides med å utvikle anbefalinger for Norge, men det viktigste bekjempelsesverktøyet vi har i dag er å hindre at vi selv bidrar til spredning. Du kan hjelpe med noen enkle tiltak:

  • gjør deg kjent med om havnespy finnes i nærheten
  • rengjør båten ofte
  • sjekk at skroget er rent før du skal ut og ferdes i nye områder

Meld gjerne i fra ved mistanke om funn

Statsforvalteren har en koordinerende rolle i arbeidet mot fremmede arter. Vi vil gjerne ha beskjed dersom du oppdager eller kjenner til forekomster av japansk sjøpung, eller mistenker at noe kan være det. Du kan også melde inn funn på Havforskningsinstituttet sin side Dugnad for havet.