KLIMAendring-blogg-CO2, RETT/ FEIL-klimahysteri-fake news. Søk på GOOGLE med ordet kulderekord- Du vil bli forbauset! (Man husker ikke bare året tilbake)

Forsker Dubietas:

KLIMA FARE

Klimahysteriet

Menneskeskapte endringer

Rett / Feil (Bare prognose/ spå fremover/ tro)

Fake news

Her er en del spørsmål som krever svar, for å kunne vurdere den såkalte “klimafaren”.

Går vi mot en”varmere verden” (menneskeskapt) eller mot en “kaldere verden” (særlig solpåvirkning. Søk på Google: mot ny istid).

1. Hva er klima? Nærklima/ mindre/ større område eller hele kloden? I din stue kan du f.eks. selv forandre klimaet.

2. Hvordan måle temperaturen? Den lokale temperatur kan vanskelig måles, i det den er forskjellig også innen meget korte avstander. Prøv med rettningsstyrt temperaturmåler inne i ett rom eller ute, med å peke på forskjellige områder. Da vil temperaturen variere sterkt. Feilmålinger ?(Se badetemperaturmålinger om sommeren).

Temperaturen er også avhengig av mange faktorer som bl. annet atmosfæren, luftbevegelser, høyde, tidsforhold, lys, mørke, solforhold, speilinger, omgivelser, geologiske forhold (også hav, fjell, vekst o.l.), værfenomenet El Nino osv.

3. Bl. a. solen er en varmekilde og forhold/ aktivitet på solen og varmeforhold som treffer jorden og hvor, er ytterst viktig.

4. Hindring/ “speiling”av varmeforhold som kommer inn til “jordoverflaten”, hva som blir sendt ut av varme fra jorden og refleksjon av varmeforhold før varmen når “jordoverflaten”, og fra overflaten med overflatetyper, virker inn. F.eks. kan overskyet vær/ vanndamp, gi varme ved “jordoverflaten”. “Drivhuset” og atmosfæren. CO2 er en meget mild “drivhusgass”. (CO2 er livsnødvendig for f.eks. plantenaturen).

5. Jordens egen bevegelse, akse, forhold til solen osv. må tas i betraktning.

6. Jorden har en varm kjerne med en tynn mantel. Manteltykkelsen må også sees på for vurdering av varme, i det varme ikke bare kommer ovenfra, men også nedenfra/ fra jordens indre. På Grønnland er der trolig noe tynn mantel og is smelter også nedenfra.

KONKLUSJON angående menneskeskapt temperaturpåvisning.

Gjennomsnittstemperaturen på “jordoverflaten kan nok ikke måles utenom trolig med måleresultater fra verdensrommet f. eks. satellitter.

Det foreligger imidlertid alt for korte tidsoppservasjoner til bedre konklusjon/ prognose. (I naturen foreligger det stadig variasjoner og sykluser som er kortere eller lenger).

Historiske vitenskaplige data kan gi en pekepinn på hva som er mulig” normalt” av temperaturer.

Vurdering av “klimaforhold” fremover/ i fremtiden er høyst usikkert, og lar seg nok ikke i våre dager sannsynliggjøres. Det blir nærmest en “TRO- vitenskap”.

Om menneskene har så stor innflytelse at litt av den totale temperaturen på jordens “overflate” er merkbart menneskeskapt, er helt uklart.

Innflytele på Klima/ Miljø lokalt er nok oftest ønskelig.

Noen fakta angående mennesker: Ca. 4% av utpust er CO2. Pr. år puster man ut fra ca. 168 kg. CO2 ved konstant ro til 2040 kg. CO2 ved vedvarende kroppsbelastning. Sportsfolk puster således ut mye mere CO2 enn “rolige” personer. Ca. 10% av CO2 i atmosfæren stammer fra menneskehetens egen pust, så vi bidrar med “klimagassforurensning”!!!

———————————————————————————

Noe angående Innspill fra forskjellige aktører, “forskere”/ adekvate forskere/ politikkbaserte/ organisasjoner/andre.

Menneskeskapt påvirkning:

“Meget stor % av forskere mener dette”. Ytterst mange er “pseudoforskere”. Har utdannelse/ yrker som ikke er adekvat for slik forskning. En del bare gjengir hva andre har kommet frem til. Det er vanskelig å finne navnene på disse personene og hvilken bakgrunn disse har.

FNs klimapanel (IPCC). Sterkt politisk styrt. Konsensusbasert. FNs klimapanel (IPCC) har postulert mulige alarmerende temperaturer og tilhørende effekter.

National Climatic Data Center (NCDC), NOAA’s National Centers for Environmental Information (NCEI). Is responsible for preserving, monitoring, assessing, and providing public access to the Nation’s treasure of climate and historical weather data and information.

NASA. Trolig relativt redelig og “Basalforsking” innen temaet.

Satellittmålt global temperatur fra RSS.UAH Global Temperature Report.? UAH står for University of Alabama Huntsville, som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010.

Andre.

Presse. F. eks. Aftenposten/ NRK som synes å være noe ensidig i fremføring (Tror Klima-fare). Vanskelig å få publisert andre konklusjoner.

For eks. miljøorganisasjoner. Sterk politisk påvirkning og “TRO- vitenskaplig”.

Norge:

CICERO: CICERO ble opprettet i 1990 av den norske regjeringen og fikk i mandat å utvikle kunnskapsgrunnlaget i nasjonal og internasjonal klimapolitikk. I dag er CICERO en uavhengig forskningsstiftelse med tilknytning til Universitetet i Oslo. CICERO skal bidra til omstilling gjennom å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte globale miljøspørsmål og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klimaproblemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Center for International Climate and Environmental Research – Oslo CICERO is Norway’s foremost institute for interdisciplinary climate research. Constant dialogue about the responses to climate change with public and private decision makers, government administration and civil society. I 1989 ville norske politikere stabilisere CO2-nivået på 1989-nivå innen 2000. Etter det har utslippene økt. 1987: BRUNDTLAND-RAPPORTEN: VÅR FELLES FRAMTID (Politiker).

The Board of Directors​: bisinessperson, kulturperson, cand. agrid.,konserndirektør, politiker (arbeiderpartiet), sosiologiutdannet, politiker (venstre) og fysiker. Direktør: politiker (arbeiderpartiet).

Mange er “pseudoforskere”. Har utdannelse/ yrker som ikke er adekvat for slik forskning. Man får inntrykk av at en del “forskning” bare gjengir hva andre har kommet frem til og ikke har selv utført vitenskaplig klimaforskning. Noe politisk styrt.

Ytterst liten menneskeskapt påvirkning/ klimaendringene ikke er menneskeskapt:

Utland.Nongovernmental Panel on Climate Change, NIPCC. NIPCC er en uavhengig gruppe vitenskapsmenn med bred kompetanse innen klimafeltet. De gjennomfører en vurdering av relevante vitenskapelige publikasjoner og utarbeider rapporter. NIPCC konkluderer med at CO2 er en mild drivhusgass med beskjedent bidrag til en oppvarming som primært vil være fordelaktig for kloden. Panel dannet etter selvstendig initiativ av frie, aktive vitenskapsmenn fra en rekke land. Forfatterne er til dels prisbelønnede, høyt anerkjente vitenskapsmenn innen fagfelt og metoder. Hensikten er å gjennomgå publisert vitenskapelig litteratur og tilgjengelige data innen klimafeltet, det samme materiale som IPCC har adgang til. De vitenskapelige vurderingene og konklusjoner er basert kun på vitenskapelige arbeider i «peer reviewed»-journaler. Ingen formell tilknytning til eller økonomiske bidrag fra noen regjering eller regjeringsstøttede byråer, og produserer sine vitenskapelige vurderinger uavhengig av politisk press og innflytelse og er ikke forutbestemt til å produsere politisk motiverte konklusjoner.

Norge: Klimarealistene.

Naturlige variasjoner styrer klima. En stor undertrykket gruppe av vitenskapsfolk som det lyttes for lite til. Det er tusenvis av vitenskapsfolk som mener at dette er feil ( menneskeskapt). Mange vitenskapsmennesker med reel bakgrunn. Begreper «drivhuseffekt» om atmosfæren er derfor bakvendt-«vitenskap». Klimamodeller på villspor
Klimamodellene som FNs klimapanel baserer sine skremsler om klima på, er forhåndsprogrammert til å vise økt global temperatur når CO2 øker (IPCC-Myhre-modellen). CO2 kan derfor ikke være årsak til temperaturendringer. Det er motsatt. Har nok adekvate/ “dype” utdannelser. Stor vurderingsevne med vitenskaplige teorier og vurdering, men relativ liten egenforskning.Trolig relativt rederlig framføring.

Påstanden om at det finnes en konsensus på 97 % om menneskeskapt global oppvarming blant klimaforskerne stammer først og fremst fra en artikkel av Cook et al i 2013. Påstandene om 97%-konsensus er tilbakevist. (“Artikkelen har graverende metodefeil og burde vært trukket tilbake. En etterprøving av Cook et al 2013 viser utrolig nok at bare 0,6 prosent gir utvetydig støtte til utsagnet om at klimaendringene er menneskeskapte”).

I 2009 ble flere tusen e-poster og dokumenter lekket fra et forskningssenter. Dette kalles «Climategate». En håndfull ledende klimaforskere ble beskyldt for å ha pyntet på data og presset tidsskriftredaktører til ikke å ta inn kritisk forskning.

Nyere tids største forskertabbe er klimaforskeren Mike Manns berømte «hockeykøllekurve» som eliminerte middelalderens varmepause og den lille istiden. Kurven dominerte Klimapanelets tredje hovedrapport og forble i et tiår et ikon og det fremste symbolet på farlig menneskeskapt klimaendring.

Laframboise forteller hvordan sammendraget for beslutningstagere fremforhandles i en plenumsprosess med delegater fra over 100 land, med et mindre antall forskere og et stort antall politikere og byråkrater.

Donna Laframboise, en gravejournalist som har studert FNs klimapanel, undersøkte blant annet hovedrapporten fra 2007, der 30 prosent av referansene ikke var fagfellevurdert, noe Klimapanelet hevder er et krav.«Ikke kvalifisert»

Laframboise formidler også svar fra en undersøkelse blant IPCCs forfattere. Eksempler er «Noen av hovedforfatterne er ikke kvalifisert til å være hovedforfattere» og «Halvparten av forfatterne er med for å representere ulike deler av verden».

Nongovernmental International Panel on Climate Change, NIPCC, har publisert flere vitenskapelige rapporter, 2500 sider i alt og med flere tusen referanser. NIPCC støttes ikke av de lokale professorer, men derimot av en lang rekke verdensledende klimaforskere.

Politikk: Al Gore har levd godt på dette i 20 år og blitt styrtrik.

Global Warming Petisjon Project. 31,487 American scientists have signed this petition,
including 9,029 with PhDs. Hevdes å være vitenskapsfolk har signert et opprop om at de er uenige i at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

GJESTESKRIBENT i Document.no. AFTENPOSTEN ville ikke trykke denne!!!!!

Opprop: «Planeten dør ikke, og vi skal ikke sette demokratiet til side»

Av: Geir Aaslid   12. juni 2019, 20:52

https://www.document.no/wp-content/uploads/2019/06/mumbai-klimaprotest-24-mai-francis-mascarenhas-1024x669.jpg

Demonstrant med humor i Mumbai, India, 24. mai. Foto: Francis Mascarenhas/Reuters/Scanpix

Det naturvitenskapelige oppropet publisert under, er signert av 22 prominente norske akademikere og imøtegår oppropet fra 25 kulturpersonligheter med støtte til klima-streikende barn, som Aftenposten publiserte i mars. Oppropet er en liten sensasjon i seg selv, og burde skapt store overskrifter fra samtlige redaksjoner. Likevel har Aftenposten nektet å trykke det, og det samme har ifølge våre kilder flere av mainstream media valgt å gjøre.

Denne sensuren av akademia er en liten mediesensasjon i seg selv, og fremstår som like avslørende som den er symptomatisk: Klimasaken opprettholdes først og fremst gjennom at media nekter å balansere klima-debatten eller slippe til aktører med fakta som går imot den enorme klima-konsensusen. Dermed er Norges største redaksjoner aktivt med på ensidig politisk aktivisme og spredning av ensidig propaganda som skaper et falskt virkelighetsbilde, som igjen leder til klimahysteri og panikk i befolkningen. Det er ikke landet tjent med. 

Når folket hindres tilgang på balansert informasjon, alternative syn og motstridende fakta, har de heller ikke noe grunnlag for å gjøre seg opp sin egen mening. Når media oppfører seg sånn, er det åpenbart skadelig for demokratiet, og derfor trykker vi oppropet her i Document.no, med en oppfordring til leserne om å spre det til alle de kjenner.Når mainstream media blir aktivister for en politisk agenda, er folket redusert til å måtte spre ekte nyheter seg imellom. NRK mottar rundt 5,6 milliarder skattekroner årlig, men nekter å balansere klimadebatten. Derfor er alternative medier viktigere enn noengang.Husk å betale 200 kr i månedlig abonnement,  for Document.no mottar nøyaktig null statlige kroner, og null kroner fra oljeindustrien. Av Geir Aaslid
Fredag den 22. mars streiket fem prosent av norske skolebarn mot en påstått klimakrise, basert på en rekke påstander om at planeten dør om ikke utslipp av COdramatisk reduseres. Dette vitenskaplige oppropet er et tilsvar til streikestøtteoppropet fra 25 kulturpersonligheter i Aftenposten i mars. Fredag den 24. mai ble det streiket på nytt. Nødvendigvis er disse skolebarnas deltakelse i en debatt om klodens framtid slagordpreget og mangler refleksjon. I Aftenposten fikk de streikende støtte av 25 «kulturpersonligheter» og akademikere. Det er vår påstand at deres innlegg ikke er basert på solide kunnskaper. Vi har følgende kommentarer til deres postulerte sannheter:

  • «Menneskeheten står overfor en trussel uten sidestykke i historien». 
    Nei, det foreligger ingen dokumenterte fysiske, kjemiske eller biologiske bevis eller eksperimenter som underbygger dette. Ei heller klimahistorikk.
  • «Vitenskapen er utvetydig, vi er inne i en sjette masseutryddelse, og vi vil rammes av katastrofer om vi ikke handler raskt og resolutt».
    Nei. Hva gjelder klimaet, ble det bare i 2018 publisert rundt 500 vitenskapelige artikler som knytter klimaendringene hovedsakelig til naturlige variasjoner. Det er med andre ord faglig uenighet om endringenes opphav. Påstanden om en biologisk masseutryddelse støttes ikke av dem som registrerer utdøing av arter: Verdens Naturvernunion (IUCN).
  • «Biologisk mangfold utraderes verden over. Havene våre forgiftes og forsures, og de stiger». 
    Nei, de siste 500 år vet vi kun om 860 dyre- og plantearter som ble utryddet (IUCN). Utrydningstakten er på vei ned, og nesten ingen kjente livsformer er dokumentert utryddet de siste 10 årene. De aller fleste store pattedyr og fugler mennesket har utryddet, forsvant for noen titusener eller tusener av år siden. Forurensningene avtar i det meste av verden, og var mer alvorlige tidligere. Havets pH varierer naturlig: fra Stillehavet til Atlanterhavet, med nedbør i overflaten, årstidene, dypet og døgnet. Disse variasjonene er større enn noen menneskelig påvirkning på havet kan få til. Havets bufferkapasitet er nærmest uendelig, grunnet oppløste salter og enorme mengder utfelt kalsiumkarbonat på havbunnen. Havnivå er meget komplekst. Lokalt (isostasi) vil det noen steder synke, andre steder heve seg – etter istiden. Jordskorpebevegelser (tektonikk) gir samme effekt. Det globale havnivået (eustasi) synes å være preget av en stabil havnivåstigning, og viser ingen tegn til akselerasjon.
  • «Flom og ørkenspredning vil gjøre enorme landområder ubeboelige og føre til masse-emigrasjon». 
    Nei. Det er ingen tegn til økte flommer globalt, og kloden har blitt 14 % grønnere de siste 30 årene. Det tilsvarer et areal dobbelt så stort som USA. Moderne ørkenspredning er en myte, og Sahel har blitt grønnere. Verden har så langt ikke sett andre klima-flyktninger enn dem som drar fra kalde klimaer til varmere land. Folk flykter fra korrupsjon, kulturell og religiøs undertrykkelse, krig og vanstyre.
  • «Klimasammenbruddet er begynt. Det vil komme flere skogbranner, uforutsigbare ekstremstormer, økende hungersnød og tørke». 
    Nei, det finnes ingen målbare parametre for noe klimasammenbrudd. Det meste av det vi registrerer av variasjoner, er uttrykk for naturlige skiftninger. Ingen ting i naturen er stabilt – og det er dette vi observerer. Skogbrannene på kloden avtar, og det finnes ikke noe antropogent fotavtrykk på stormer og uvær. Dødsraten som følge av vær-relaterte hendelser har sunket med 98 prosent de siste hundre år. Til tross for en enorm befolkningsvekst øker menneskers gjennomsnittlige kalori-inntak, og det gjelder også den fattige del av verden. Det er flere grunner til dette, men kombinasjonen av høyere temperatur og mer COi atmosfæren er én viktig faktor bak vår økte matvareproduksjon. Innovasjon er en annen. Veksten i matvareproduksjonen vil heldigvis fortsette.
  • «Økosystemer vil kollapse, og tilgangen på mat og ferskvann vil bli svekket».
    Dette er dommedagspåstander, hvor empiriske kunnskaper peker i motsatt retning. Økosystemer rundt omkring på kloden synes å klare seg utmerket, det er derfor vi stadig kan skyte mer hjortevilt, høste av de store bestandene av torsk, sild og makrell, ser voksende hval- og isbjørnbestander, og flere pingviner i Antarktis. Skogene i de fleste land vokser i areal og har mer skogbiomasse. De fleste land forurenser mindre. Matvareproduksjonen øker. Der det finnes sult, er denne knyttet til fattigdom – som ofte skyldes politisk vanstyre og krigshandlinger. Flere og flere får tilgang til rent drikkevann.

Påstandene i oppropet fra de 25 «kulturpersonlighetene» og akademikerne kommer fra varme hjerter og brennende engasjementer, men mangler balansert naturvitenskapelig dokumentasjon, og synliggjør at kunnskap og kompetanse tilsidesettes. Hva de overser, er den rollen fossile energikilder har hatt for å bringe verdens befolkning ut av slit, sult og fattigdom. Vår velstand er basert på tilgang til rimelig energi. Samtidig har denne energien sørget for at mesteparten av verden har sluttet å hogge ned sine skoger. Når hval- og selartene i våre dager kommer seg etter en nesten utslettende fangst – som hovedsakelig skulle skaffe lys og varme –, er det knyttet til rikelig tilgang til fossil energi.

Historien viser at dersom noe har en sterk moralsk stemme, er det våre fossile energikilder. Utviklingsland kjenner denne historien, og vil føre en politikk som sørger for at sulten, fattigdommen, slitet og urettferdigheten reduseres. De vil derfor fortsatt benytte olje, kull og gass. Det er realpolitikkens virkelighet.

Samtidig fremfører «de 25 kulturpersonligheter» sine framtidsvyer, som er skremmende, med et økokrati overordnet folkevalgte organer. Dit vil ikke vi!

Professor Karl Inne Ugland, arbeider med sjøpattedyr ved Biologisk institutt ved UiO.

Professor Reidar Borgstrøm; har arbeidet med fersksvannsfisk ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.

Professor Willy Nerdal; miljøkjemi ved Universitetet i Bergen.

Dr.philos. Martin T. Hovland; hovedfag i meteorologi, Univ. i Bergen, doktorgrad fra Univ. i Tromsø (marin geologi, geofysikk og biologi).

Professor Gunnar Abrahamsen; forstkandidat ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) – nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Cand.real. Stein Bergsmark,; fysikk med kybernetikk hovedfag ved UiO.

Professor Ole Henrik Ellestad; hovedfag ved UiO i fysikalsk kjemi, forskningsleder for petrokjemi og raffinering i Statoil fra 1981, forskningsdirektør SINTEF (tidligere SI) og leder for divisjon for industriell kjemi.

Professor Rögnvaldur Hannesson (NHH); doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Lunds Universitet, Sverige.

Professor Jens Morten Hansen; PhD i stratigrafi og regional geologi fra Københavns Universitet, direktør for de danske forskningsråd.

Ph.D. Göran Henriksson; Ph.D. i astronomi  ved Uppsala University.

Professor Ole Humlum; Ph.D. fra Københavns Universitet, og har vært professor i fysisk geografi ved UNIS, Svalbard.

Dr.ing. Hans Konrad Johnsen; sivilingeniør i petroleumsteknologi ved NTH, doktorgrad ved University of Texas.

Professor Claes Johnson; Ph.D. i anvendt matematikk.

Morten Jødal; cand.real. i biologi fra Universitetet i Oslo.

Professor emeritus Johannes Krüger; M.Sc. i geografi og geologi ved Universitetet i København.

Professor Olav Martin Kvalheim; Dr.philos. (kjemometri), Kjemisk institutt, Univ. i Bergen.

Professor Nils-Axel Mörner; Ph.D. i Quaternary Geology med spesiell vekt på marin geologi, Stockholm Universitet.

Professor Elen Roaldset; dr.philos. fra Universitetet i Oslo (geokjemi, mineralogi, sedimentologi).

Førsteamanuensis Tom Victor Segalstad; Cand.real. i mineralogi, petrologi og geokjemi ved UiO.

Professor Einar Sletten; Dr.philos. (biofysikalsk kjemi), professor ved Kjemisk institutt, Univ. i Bergen.

Professor emeritus Jan-Erik Solheim; teoretisk astrofysikk, Universitetet i Tromsø.

Dr.philos. Kjell Stordahl; Cand.real. (statistikk) ved UiO Dr.philos. NTNU, har arbeidet i Telenor, og har bred forskningserfaring.


Til foreldre og skolebarn som klimastreiket

https://www.f-b.no/debatt/klimastreik/klima/til-foreldre-og-skolebarn-som-klimastreiket/o/5-59-1444884#am-commentArea
NRK innrømmer: de er redde for klimarealistene

Mot dårligere tider for bestillingsforskningen / (Oppdragsforskning)

Geir Aaslid / 13. mai 2018 (fra klimarealistene.com)

Det har lenge vært en klar tendens innen akademia at stadig mer av forskningen ikke kan verifiseres. Innen medisin, klima og mange andre fagfelter viser det seg at mer enn 50 % av forskningen er feil. Miljøforvaltningen i mange land har vært en av aktørene som i størst grad har forkastet vitenskapen til fordel for noe annet. USA’s EPA gjeninnfører nå vitenskapelig metode ved å nekte sine ansatte å bruke «hemmelig vitenskap», og her følger bakgrunn, analyse og kommentarer i et populærvitenskapelige format.

Den vitenskapelige metode
Tidlig i studiene lærer de fleste den vitenskapelige metode. Det er 7 faser: gjøre en observasjon (evt eksperiment), utføre forskningen, danne en hypotese, teste hypotesen, arkivere data og metoder, trekke en konklusjon og til sist gjenta prosessen.

Richard Horton, redaktør i det ledende medisinske tidsskriftet Lancet, erkjente nylig at 50 % av det de selv publiserte av fagfellevurderte studier viste seg å være feil. Man fikk ikke samme resultat når studiene ble gjentatt.

Grunnene til dette kan være mange, fra en refokusering på utdanning av kvantitet istedet for kvalitet innenfor akademia, til særinteressers infiltrasjon av en prosess for fagfellevurdering som forlengst har gått ut på dato. Den politiske bestillingsforskningens inntog på våre universiteter har ikke bidratt positivt når det gjelder respekt for vitenskapelig metode.

Hemmelig Vitenskap
Dette er kjent som «Secret Science» i USA, hvor USAs miljødirektorat EPA i alle år har nektet å dele mye av den forskningen som ligger til grunn for utstedelse av nye forskrifter og lover innenfor fagfeltene miljø og klima. Dagens administrator Scott Pruitt klargjør 24.april her, at nå skal all vitenskap som ligger til grunn for beslutninger følge den vitenskapelige metoden, hvor data skal deles med utenforstående slik at det er klart at man kan duplisere forskningen. Det er fra før godt kjent at spesielt EPAs forskrifter på klimafeltet mangler seriøs vitenskapelig forankring, og hans beslutning fra midten av april kan bli førende for andre føderale etater som nå må forholde seg til objektiv vitenskap og ikke til bestillingsforskningen forvaltningen har en trang til å bestille til støtte for gjennomføringen av en ønsket politikk. EPAs «Clean Air Act» er en av lovene hvor EPA har vært utsatt for drepende kritikk både fra veteraner innenfor statistikk og fra tunge aktører innen naturvitenskapen.

Støy fra bestillingsforskningen
Ikke før var denne meldingen ute, før IPCC-leiren var ute med sine støysendinger, med Concerned Scientists i spissen og støttet av demokratiske politikere og de mest korrupte elementene innenfor bestillingsforskningen.

Bekymringen fra disse aktørene var hva som ville skje dersom Scott Pruitt lykkes med denne nødvendige reformen, som ikke bare er en retur til sunn vitenskap, men som også utgjør et klimatiltak som spenner bein på de aller fleste klimatiltak i USA fra Obama-epoken, og hvor ringvirkninger også vil slå innover EUs og Norges samlede klimapolitikk. Offentlige midler vil gå til mer tradisjonell vitenskap og ikke lengre komme forskningsaktivister til gode. Den mer korrupte klimaforskningen vil også lide og det er lett å forutse hva som nå vil skje internt hos de som ser sine inntekter truet av innskjerpede krav til vitenskapelig metode. De mange som nyter godt av bevilgninger til klimaforskning hvor det lenge har medfulgt et ønske om en tilstrekkelig alarmistisk konklusjon på forskningen, har nå intet annet reelt valg enn å tilpasse seg den endrede virkeligheten.

NASA-Giss støtter Pruitt
NASA-Giss under ledelse av Gavin Schmidt og hans forgjenger har lenge blitt kritisert for å jukstere temperaturdataene tilbake til 1880, uten at det foreligger noe naturvitenskapelig argument for endringene, men formodentlig er det gjort for å dekke politiske behov fra Obama-administrasjonen og/eller øvrige aktører i IPCC-leiren.

http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2018/05/hansen-giss-1940-1980-1024x343.gif


E&E rapporterer her at Gavin Schmidt nå støtter Pruitts krav om mer transparency i klimaforskningen, og vi imøteser at Schmidt redegjør for hvorfor 1960-årene i egen statistikk har gått fra å være 0,3 C kaldere enn 1950-årene, til å bli 0,05 C varmere i 2007. Professor Humlum venter også i spenning på en forklaring (se denne videoen) på hvorfor rådataene innsamlet fra Islands meteorologiske institutt er blitt administrativt korrigert av NASA-Giss.

http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2018/05/Actic_Temp_NASA_2011_2015-300x240.png

Figuren her viser hvordan NASA-Giss fra 2011 til 2015 har endret rådataene slik at årene før 1960 blir vesentlig kaldere og varmetoppen i 1940 er totalt forsvunnet. Meteorologene på Island kan ifølge Humlum ikke forstå hvorfor det er nødvendig med slike endringer i ettertid.

Konsekvenser for Norge?
Når det føderale USA nå vender tilbake til vitenskapelig metode, og setter en stopper for at offentlig forvaltning kan manipulere befolkning og næringsliv med forskning hvor de holder det meste av detaljer hemmelig, hva skjer da i Norge?

Man vet at både politikere og forvaltning i Norge opptrer svært underdanig når EU stiller krav, her forholder EU og Norge seg til IPCC-leirens «forskning» mens USA nå stiller krav til sine egne om at man skal forholde seg til den klassiske vitenskapelige metode. Våre to viktigste allierte er her på kollisjonskurs.

Fra NRK.no: Bruker data fra svartelistede værstasjoner: Krever at Meteorologisk institutt rydder opp

At Meteorologisk institutt bruker data fra anslagsvis 130 svartelistede målestasjoner, får værstatistiker Bernt Lie til å se rødt.

Værstatistiker Bernt Lie

Værstatistiker Bernt Lie kritiserer Meteorologisk Instiutt for å bruke datagrunnlag fra svartlistede værstasjoner.

FOTO: TOR ERIK SCHRØDER / NTB SCANPIX

Julie VissgrenJournalist

Kai StokkelandJournalist

Ola Weel SkramJournalist

Publisert i går kl. 20:18

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

– Jeg har faktisk ikke ord. Jeg skjønner ikke hva de har drevet med der oppe, sier værstatistiker Bernt Lie.

Reaksjonen kommer etter at det natt til torsdag ble meldt om tropenatt tre steder i Norge. Allikevel ble bare én av temperaturene godkjent. De to andre målestasjonene står nemlig på svartelista til Meteorologisk institutt.

Grunnen til at de er svartelistet, kan være alt fra at stasjonen står på asfalt eller er nær fjellvegger som holder på sola, til tekniske problemer med måleren.

Lie, som driver sitt eget nettsted «Ver og vind», mener at instituttet må rydde opp og gjøre om i sine egne statistikker.

– Jeg får også et helsikes arbeid med å rette opp i rekorder som ikke lenger kan godkjennes på værnettstedet mitt, sier han.

Bernt Lie

Værstatistiker Bernt Lie mener det norske folk har fått feil væropplysninger fra Meteorologisk institutt.

FOTO: MORTEN KROGSTAD / NRK

Antall svartelistede målestasjoner varierer, men instituttet anslår at det på nåværende tidspunkt er rundt 130 målestasjoner som ikke oppnår visse krav. Totalt anslås det at instituttet har rundt 1000 målestasjoner plassert rundt omkring i Norge.

Mener du at det norske folk har fått feil opplysninger om hvordan været og temperaturene har vært?

– Ja. Og dette feilaktige datagrunnlaget har jo vært med på å utarbeide daglige værvarsler. Dersom noen mener at varslene ikke har stemt i det siste, så kan jo en av årsakene være nettopp det at varslingsmeteorologene har brukt data fra de svartelistede målestasjonene, sier Lie.

– Kan forekomme feil

Direktør for Observasjons- og klimadivisjonen i Meteorologisk institutt, Cecilie Stenersen, bekrefter at data fra svartelistede målestasjoner kan ha blitt brukt i deres rapporter, værvarslinger og klimatologiske månedsoversikter.

– Det kan de har blitt. Delvis fordi svartelisten ikke er statisk, slik at disse stasjoner kan hoppe ut og inn av lista avhengig av omgivelsene de står i.

Temperaturmålaren i Svelgen

Natt til torsdag ble det meldt om tropenatt på målestasjonen i Svelgen i Sogn og Fjordane. Men ettersom stasjonen er svartelistet, ble ikke målingen offisielt godkjent av Meteorologisk institutt.

FOTO: INA CHRISTIN LØVSETH / NRK

– Gitt at i overkant av ti prosent av alle målestasjonene er svartelistet, kan man stole på varslinger om vær og temperaturer fra meteorologiske?

– Ja, det kan man absolutt. Jeg er ikke bekymret for kvaliteten av de produktene vi har levert fra oss, verken værvarslinger eller klimatologiske produkter. Det blir gjort en vurdering i hvert enkelt tilfelle med tanke på hvilke stasjoner som brukes ut ifra de opplysningene man sitter på til enhver tid. Selvsagt kan det forekomme feil i datasettene våre, men ikke så store og alvorlige feil at det går ut over statistikken, sier Stenersen.

– Vil dere vurdere å gjøre noen endringer i rutinene deres?

– Vi tar alltid en oppsummering og evaluering etter sommeren, i og med at det ofte faller nye temperaturrekorder på denne årstiden. Finner vi noe å ta lærdom av, så tar vi det selvsagt med oss det videre.

Publisert i går kl. 20:18

Fra NRK.no: Tangering av historisk varmerekord blei ikkje godkjend

Sidan 1970 er det Nesbyen i Buskerud som har hatt varmerekorden i Noreg. I helga trudde ein at Laksfors i Nordland laurdag nådde opp på nett same temperatur, men den målinga vart ikkje godkjend.

Målestasjon i Laksfors

Målestasjonen i Laksfors då klimaforskar Reidun Gangstø Skaland var ute for å samle data for å bekrefte temperaturmålinga.

FOTO: TORLEIF HELLE GANGSTØ SKALAND

Josef Benoni Ness TveitJournalist

Andreas BudalenJournalist

Gjermund Erikstein-MidtbøJournalist

Publisert i dag kl. 13:32 Oppdatert for én time siden

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

Denne helga kom ei varmebølgje blåsande frå Afrika og over Nord-Europa. Det førte til tropenetter i alle retningar og varmerekordar over heile landet.

Laurdag trudde ein at Laksfors i Nordland målte laurdag 35,6 grader og tangerte med det varmerekorden frå 20. juni 1970 i Nesbyen i Buskerud.

Etter å ha undersøkt saka nærmare har Meteorologisk institutt underkjent denne målinga, bekreftar Mai-Linn Finstad Svehagen hjå instituttet til NRK. Nesbyen står dimed framleis att med varmerekorden i Noreg.

– Det var for mykje grus og vegetasjon kring målestasjonen. Det vert då varmare enn det hadde blitt utan dette. Difor kan vi ikkje bruke den som temperaturmåling, seier direktør for observasjonsdivisjonen hjå Meteorologisk institutt Cecilie Stenersen.

Badestrand på Møhlenpris ved Puddefjorden

Varmerekorder i Norge

Flere varmerekorder har blitt slått i Sør-Norge de siste dagene, og flere steder i landet er det temperaturer på godt…

Laksfors

Trass dei brusande stryka var altso Laksfors Noregs varmaste stad på laurdag – like varm som Nesbyen var i 1970 – trudde ein.

FOTO: LOTTE NYGÅRD-FORSMO

Fleire faktorar spelte inn

Det er fleire ting som førte til at målinga vart underkjend. Temperaturmålarane Meteorologisk institutt nyttar skal mellom anna alle vere to meter over bakken og temperaturdøgeret avsluttast kl. 19, uansett.

Målestasjon på Laksfors

Målestasjonen på Laksfors står like ved jernbana. Mellom anna mengda vegetasjon kring målestasjonen og grus på bakken som kan vere ei kjelde til undervarme.

FOTO: TORLEIF HELLE GANGSTØ SKALAND

Om målingar er godkjende avheng av mellom anna vegetasjon kring målaren, plasseringa i terrenget og kva underlag målaren står på.

– Vi har vurdert flybilete, dokumentasjonsbilete og bileta vår klimaforskar tok i går og kome fram til at denne målinga ikkje vart godkjend, skriv Svehagen til NRK i ein e-post.

Mykje vegetasjon under stasjonen har ført til at målinga som vart gjort sikkert var lik ei reell kjensle av varmen der og då, men at det med forstyrrande faktorar ikkje kan reknast som representativt for eit større område.

https://pbs.twimg.com/profile_images/473720521800945664/tIbGSvuz_bigger.png

Meteorologene@Meteorologene

Tangeringen av norgesrekord for høy temperatur godkjennes ikke. Vi har undersøkt stasjonen i Laksfors i #Nordland og kommet frem til at den ikke oppfyller kravene vi har til våre

Patologisk vitenskap  (Blogg)

Den amerikanske forskeren Irving Langmuir har definert noe som heter patologisk vitenskap:

“Patologisk vitenskap er en psykologisk prosess der en forsker, som opprinnelig forholder seg i samsvar med den vitenskapelige metode, ubevisst beveger seg vekk fra den metoden, og begynner en patologisk prosess med ønsketenkning.”

Det går på å si den har følgende egenskaper:

• Maksimal effekt av observasjoner produsert av en utløsende effekt av knapt synlig intensitet, og størrelsen av    effekten er i det vesentlige uavhengig av intensiteten av årsaken.

• Effekten er av en størrelsesorden som forblir nær grensen av oppdagbarhet, eller mange målinger er nødvendig på grunn av den svært lave statistisk signifikans av resultatene.

• Det er krav om stor nøyaktighet.

• Fantastisk teorier i strid med erfaring foreslås.

• Kritikk blir møtt av ad hoc unnskyldninger.

I utgangspunktet har alarmistene en teori der de er fast bestemt på å bevise at man har et viktig problem. God vitenskap fungerer på grunnlag av at man ikke bare prøver å bevise teorier, men også prøver å motbevise dem. Hvis du kan bevise eller motbevise en teori, har du lært noe uansett. Det karakteristiske for patologiske forskere er at de aldri kan forholde seg til noen antydning om at deres yndlingsteori er feil. Hvis reelle data kategorisk motsier deres elskede teori, så er det dataene som er problemet.

Man ser tydelig ønsketenknings-tolkning av data i klimavitenskap. Man går faktisk lenger enn bare å være åpenlyst selektiv ved mange anledninger. Et godt eksempel på dette finner vi i behandling av landbaserte temperatur-måle-stasjoner. På 1990-tallet var det et verdensomspennende nettverk av omkring 6000 stasjoner.  I dag er det bare en undergruppe på ca. 1600 som brukes for å fastslå den globale temperaturen. Selv om man tar hensyn til at noen av disse kanskje er defekte, er det vanskelig å se en plausibel forklaring på hvorfor dataene fra 4300 nå blir ignorert selv om de fortsatt er i drift.

Av de resterende stasjonene som nå blir brukt, viser rådata fra et betydelig antall av dem at jorden blir varmere, men når et korps av frivillige faktisk dro ut og undersøkte så mange av disse stasjonene som de kunne komme til, var det en enkel forklaring på hvorfor de ble påvist en økning. Om lag åtti prosent av de undersøkte stasjonene tilfredsstilte ikke lenger de opprinnelige plasseringskriteriene. Dette  fordi urbanisering hadde omringet dem med varmekilder som hus, aircondition, parkeringsplasser, griller og til og med rullebaner.

Denne forurensningen av rådata har nå angivelig blitt oppveid ved å bruke en vilkårlig korreksjon som “normaliserer” det, men for oss som er litt skeptiske, ser det mer ut som de har torturert dataene for å få dem i samsvar med den oppvarmingen de er absolutt er overbevist om at vi har. Hvis du har et stort nok utvalg av anstendig rådata, et lite antall av unormale topper, eller støy som det heter i statistikken, vil de druknes i helheten; normalisering er rett og slett ikke nødvendig. Hvis dataene har for mange topper, så er det søppeldata og bør kastes. Man er helt på jordet man prøver å bruke slike inndata til å gjøre noen gyldige statistiske slutninger.

Blant de 1600 stasjonene som brukes, er det åpenbare tilfeller av kirsebærplukking. En favoritt er bruken av kun 25% av de tilgjengelige stasjonene for å måle bakketemperaturen i Russland. Når du tenker på at det meste av disse  25% ligger i urbane områder av det enorme landet, kan du se hvorfor dataene lett tolkes som bevis på global oppvarming skjer, selv i Russland. Det Moskva-baserte Institute of Economic Analysis (IEA) konkluderte for et par år siden at den gjennomsnittlige temperaturen beregnet for Russland var helt feil.

Gitt det relativt lille antall stasjoner som brukes og de store spørsmålstegn over både lokalisering og datakvalitet, skulle man tro det dumdristig å bruke avanserte statistiske analyser for å utlede en global temperaturtrend, men det er akkurat hva de gjør. Statistikk er en vanskelig gren av matematikken som vanligvis er undervist i forbindelse med sannsynlighet. Ikke bare på grunn av den åpenbare sammenhengen mellom disse 2 disiplinene, men også fordi den riktige teknikken, eller svarene, ofte virker «ulogiske» i begge disse disiplinene.

Den beste grafiske illustrasjon av sentrale klimaforskeres statistiske inkompetanse er den berømte hockeykølle-grafen. Da Steve McIntyre, en mann som faktisk vet noe om statistikk, satte seg inn i hvordan den var fremkommet, så han at den spesielle teknikken som ble brukt ikke bare var upassende, men ville alltid produsere en hockeykølle, uavhengig av dataene. Du kan også mate den med telefonkatalogen, og det vil fortsatt produseres samme utseende.

Du må spørre deg selv hvorfor folkene bak grafen,  eller noen av tilhengerne i IPCC, aldri prøvde en tilsvarende test, om bare for å være sikker på at analyseteknikken var fornuftig. De gjorde det aldri fordi alt de var mer interesserte i er å bevise at teorien om global oppvarming er sann enn å utfordre teorien. Dette er det man kan kalle en halv vitenskap eller 50c vitenskap, fordi de er rett og slett ikke forsøker å sjekke om teorien kan motbevises.

Det er vanlig at folk tror at vitenskapen handler om å oppdage og bevise teorier, men hvis de vet litt mer om vitenskap, vil de vite at det også handler om å søke å motbevise teorier, men selv da, er sannheten litt mer subtil. I virkeligheten kan ingen vitenskapelig teori bevises 100%. En vitenskapelig teori kan bare prøves, aldri bevises. Imidlertid kan en teori definitivt bli motbevist, som er grunnen til dette er så viktig. Det er faktisk det som driver utviklingen i vitenskap. Fysikeren Karl Popper kalte denne viktige prosessen falsifiserbarhet eller refutability. Einstein sa det enkelt:  “En uendelig mengde med  eksperimentering kan aldri noensinne bevise at jeg har rett; et enkelt eksperiment kan bevise at jeg har tatt feil.” 

Isaac Newtons teori om hvordan tyngdekraften virket, veltet elegant alle tidligere teorier på dette området. Einsteins arbeid tok i sin tur knekken på Newtons teori, som viste seg å bare være et spesialtilfelle. Hvis man noensinne kan måle partikler med hastighet større enn lysets, så må også Einsteins teorier vike.

Vitenskap kan aldri bli “avgjort”, verken av vitenskapen selv og absolutt ikke ved konsensus, en enda tåpeligere idé. De som prøver å presse konsensusargumentet på deg er vitenskapelige ignoranter. Enhver vitenskapelig teori kan bare avkreftes.

Vi får nå stadig flere harde fysiske bevis på at det ikke forekommer noen uheldig global oppvarming, men tilsynelatende anerkjente forskere fortsetter å insistere offentlig på at planeten blir varmere, det er bare et spørsmål om å finne den savnede varmen (som har gjemt seg). Kevin Trenberth klaget privat i en av de Climategate-epostene, “faktum er at vi ikke kan gjøre rede for mangelen på oppvarmingen i øyeblikket, og det er en parodi at vi ikke kan” og Phil Jones, har i en høring i en parlamentarikerkomité i England offentlig innrømmet at det “Ikke har vært en statistisk signifikant global oppvarming i løpet av siste tiår.” 

Etter hvert som flere og flere temperaturdata kommer fra satellitter og disse dataene viser avvik fra varmekartene som er produsert på grunnlag av bakkestasjoner, er alarmistforskernes svar å lete etter den manglende varmen. Det må bare være et sted. Satellittdata har blitt en virkelig ubehagelig sannhet for dem. Det siste de har forsøkt på nå som forklaring på den manglende varmen, viser i alle fall at de har fantasi. Nå hevder de at varmen simpelthen gjemmer seg på bunnen av verdenshavene, trygt ute av syne for nysgjerrige satellitter og godt utenfor rekkevidden av oss skeptikere

Jada, i denne syke klimaforskningsverdenen klarer det varmeste og letteste vannet i «snike seg forbi» 3000 bøyer som måler temperaturer i alle verdenshavene ned til 2000 meters dybde. Der legger det varme vannet seg på lur på bunnen under det kalde vannet – for plutselig en dag å sprette opp igjen når vi minst venter det!

Tro det den som vil!

Karbonkrigen: Politikkens seier over naturvitenskapen

Geir Aaslid / 2 days ago

Gjesteinnlegg forfattet av biolog Jon Gulbrandsen

Teksten ble først publisert på Resett 16. august kl 10.40 og er republisert her etter avtale med forfatteren.

I et intervju med Dagbladet sier Ola Elvestuen (V) at vi må kutte 90–95 prosent av Norges klimagassutslipp innen 2050, ved blant annet å legge ned hele oljeindustrien. Han får støtte av MDG og AUF, og i essens alle de andre partiene også, men med noe ulike krav til nedbyggingstakt.

Elvestuen sier han støtter seg på vitenskap.

Klimagass? Kanskje Elvestuen tenker på vanndamp (H2O), som utgjør 95 prosent av klimagassene? Det ville i så fall kanskje ha vært en idé, fordi variasjoner i skydekket, i hovedsak forårsaket av solvarme og kosmisk stråling, i noen grad også påvirkes av menneskelig aktivitet, og dette vil igjen påvirke temperaturen.  Men det kommer litt an på hvilken temperatur han ønsker seg og hvorfor, og det sier Elvestuen ingenting om, men det kan se ut som han, av en eller annen grunn, vil det skal bli kaldere.

Men så vel er det ikke. Elvestuen har, i likhet med politikere flest, av alle ting, blinket seg ut CO2, en sporgass som utgjør bare 0,04 prosent (400ppm) av atmosfæren, og som i praksis er grunnlaget for alt liv på jorda, inkludert oss selv. Det er denne livsviktige sporgassen som politikerne våre nå tar mål av seg til å redusere, og delvis også å fjerne fra atmosfæren gjennom såkalt karbonfangst.

Over geologisk tid har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren variert mellom 180 og 7000 ppm. Under 150 ppm kan ikke planter lenger vokse, mens den optimale konsentrasjonen for plantevekst ligger på rundt 1500 ppm. CO2-nivået på jorda er altså kritisk lavt, ikke kritisk høyt, som betyr at en økning av CO2-nivået er positivt, fordi det blir lettere å drive landbruk, og fordi jorda blir grønnere.

Men problemet er altså, ifølge politikerne, at CO2 er en klimagass som vil gjøre jorda varmere, varmere enn de ønsker, men altså fremdeles uten å si noe om hvilken temperatur de synes er riktig.

Greit, men hvis det virkelig er slik at CO2 gjør jorda varmere, så bør det over tid være mulig å registrere en sammenheng mellom CO2-nivået og temperaturen, og det gjør det ikke (fig 1 og 2). For det første er sammenhengen enten fraværende eller negativ, og for det andre er det temperaturen som driver CO2-nivået, og ikke omvendt (Henrys lov), med en tidsforsinkelse på ca. 800 år.  Altså er det noe helt annet som styrer den målbare delen av temperaturutviklingen på jorda, enn CO2-nivået.

Figur 1. Nivåer av CO2 (lilla) og Temperatur (grønn) over en geologisk tidsskala.
Figur 2. Nivåer av CO2 (rødt) og Temperatur (blått) i nyere tid, de siste 30 årene. Tallene er hentet fra HadCRUT4, gjengitt av TV2, altså samme målinger som FNs klimapanel benytter.

(Red.anm. Tilleggsforklaring til figur 2): Merk de røde symbolene med prosenttall nederst til høyre som markerer hvor sikre FNs klimapanel er på at de har rett, basert på synsing. I hele denne perioden er kloden ifølge dem selv i en varmepause hvor temperaturtrenden er svært flat, mens CO2-nivået øker. Dataene etter mai 2015 viser en temperaturøkning til 1. kvartal 2016, deretter har temperaturen falt tilbake til nivået i høyre del av figuren. CO2 har imens økt ytterligere til ca 410 ppm.

Det vi derimot vet er at temperaturen på jorda gjennomgår sykliske forandringer som sammenfaller med solsyklusene (Milankovitch-syklusene, solar maximums og Maunder minimums), og kosmisk stråling med påfølgende skydannelser.  I tillegg kommer metan, vulkanutbrudd og sykliske havstrømmer, som lagrer, transporterer og gir fra seg varme.  Men alle disse faktorene er det komplett umulig for oss å gjøre noe som helst med.

I tillegg vet vi at CO2 som forklaringsmodell ikke holder, fordi IPCCs klimamodeller feiler, og at de mest pålitelige langtidsvarslene av været oppnås ved å støtte seg til solaktiviteten. Antakelig har også IPCC forstått dette, fordi de i november 2018 fjernet følgende utsagn fra hjemmesiden sin; «klimasystemet er et ikke-lineært kaotisk system og er derfor uforutsigbart».  Utsagnet torpederte med andre ord deres eget mandat, og kunne derfor ikke bli stående – så de fjernet det.

Så hvorfor støtter politikerne våre seg da til CO2-modellen?

Jeg tror det skyldes en blanding av kunnskapsløshet, dårlig logikk og karrierejag etter internasjonale toppstillinger, koblet med et forskningsbyråkrati som er så politisert og komplisert at de selv ikke forstår hvordan det virker.  I tillegg kommer en tungt politisert medieindustri som ikke stiller kritiske spørsmål, og en klimaindustri som i 2015 hadde en omsetning på 1,5 billioner US dollar. Men i sum betyr alt dette at de biter seg selv i halen, uten å forstå at det er hva de faktisk gjør.

La meg forsøke å forklare hvordan dette landskapet ser ut med forskerøyne.

Forskeres hverdag er en evig kamp om offentlige forskningsmidler for å overleve, og akademisk nysgjerrighet og kreativitet blir derfor sekundært – alt dreier seg om å tekkes politikere og forskningsbyråkrater i Norge og EU. Jeg skal gi et eksempel på hvordan dette virker i praksis, hentet fra norsk akvakulturforskning.

En forsker fikk en gang for seg at vi burde forsøke kveite som ny oppdrettsart. Ikke akkurat noen strålende idé, fordi det var adskillig mer lovende arter, slik som Makrellstørje, som vokser 10 ganger raskere og er 20 ganger bedre betalt.  Men han ønsket å gjøre dette, så han ba Forskningsrådet om penger, og begrunnet det med at kveite «antakelig er en lovende fremtidig oppdrettsart».

Han fikk pengene og fisken overlevde, så han åpnet neste søknad med at «kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart».  Han fikk enda mer penger, andre forskere oppdaget hva som skjedde, og for å få forskningsmidler skrev også de at «kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart», selv om dette langt fra var klart for noen av oss.

Også de fikk penger, og nå var det plutselig et samlet norsk forskningsmiljø som alle sa at «kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart», og et samlet norsk forskningsmiljø kunne jo ikke ta feil, så byråkratene i Forskningsrådet kopierte frasen og gjorde arten til et satsningsområde.

Her begynte snøballen virkelig å rulle, og slik klarte vi å bruke opp et par milliarder kroner, uten at kveite ble noen ny suksess, og sannsynligvis kommer den heller aldri til å bli det.

Kritiske røster fantes hele tiden, men vi ble hysjet ned av frykt for tap av grunnbevilgninger og prosjektstøtte (begge er politisk styrt), som i neste omgang ville bety masseoppsigelser.  Denne redselen gjennomsyret alt vi gjorde, og i ett tilfelle beordret forskningssjefen min meg faktisk til å endre en negativ rapport til en positiv rapport, av frykt for at vi skulle miste et annet program.

Prosessen var på dette tidspunktet gjennompolitisert og totalbyråkratisert, og var derfor irreversibel. Forskere hadde ikke lenger noen muligheter til å gjøre logiske korrigeringer og vi var å likne med en supertanker på autopilot, uten navigatør.  Men slik fungerer forskningspolitikk i praksis.

Så hvor ligger klimaforskningen i dette landskapet?  På overflaten ser jeg umiddelbart noen paralleller; det begynte med et løst fundert enkeltutspill som raskt ble politisert, debatten ble kneblet, forskningsmidler ble gitt bare til støttespillere, fagkritikere består stort sett av pensjonerte forskere, forskningsrapporter forfalskes og mediene tier.  Jeg har altså sett alt dette før.

Så når klimaalarmistene nå sier at forskning virker og at vi derfor må lytte til vitenskapen, så har de i prinsippet rett, men de glemmer at politikerne våre på forhånd har ødelagt vitenskapen gjennom å byråkratisere den og styre den etter politiske mål.  De kastet seg først over samfunnsvitenskapene, som i dag er fullstendig gjennompolitiserte, og de utvidet det etter hvert også til naturvitenskapene.

Og her er vi ved poenget: Resultatet er at vi ikke lenger kan stole på vitenskapelige resultater, og dermed mister vi muligheten til å bruke vitenskap som et verktøy for å løse viktige problemer.  

Men vi bruker likevel vitenskapen som om den ikke var politisert, og dermed villeder den oss i stedet for å veilede oss. Vi får med andre ord de svarene vi selv ber om, uten å forstå hvorfor.

Det er uten tvil et element av komedie i dette, men det er for alvorlig til å le av. For en av følgene er at politikerne våre bruker hundrevis av milliarder på grønne sertifikater, biodrivstoff, karbonfangst og annet sludder, samtidig som de faktisk tar mål av seg til å legge ned den viktigste næringsveien vår, med arbeidsløshet, fattigdom og nød som svært sannsynlige konsekvenser.

Men når de likevel insisterer på å gjennomføre alt dette, så bør gevinsten i det minste stå i forhold til innsatsen. Jon Hustad har regnet litt på dette, og funnet ut følgende: Dersom klimamodellene til FN mot alle solemerker skulle vise seg å fungere, og Norge klarer å redusere utslippene sine med 2/3, så vil det forsinke den globale oppvarmingen med 1-én uke i år 2100.  Alt vi vil oppnå er altså, i beste fall, at den temperaturen vi normalt ville ha hatt den 7. april 2100, vil inntre den 14. april 2100 i stedet.

I dag koster dette vanvittige prosjektet oss nærmere 50 milliarder kroner i året, og på sikt vil det antakelig spise opp hele nasjonalformuen vår, hvis politikerne våre får det som de vil, og det gjør de antakelig, fordi de holder alle disse bevilgningene utenfor de demokratiske prosessene.

Men selv om de faktisk tror på det de gjør, så er dette å kaste penger ut av vinduet fordi:

  • Selv om de lykkes med å fjerne CO2 fra atmosfæren, så vil oppløst CO2 fra havet erstatte det, og resultatet vil bare være et endeløst sisyfosarbeid. 
  • Kina, Japan, India, Afrika og USA, bygger nå kullkraftverk som aldri før.
  • Det vil antakelig bli kaldere i fremtiden og ikke varmere, og da får de det de ber om, uten å betale.  Men akkurat hvor kaldt de mener vi bør ha det, sier de ikke noe om.

Likevel ser det ut som om de mener at lille Norge bør begå et slags symbolsk harakiri på vegne av resten av verden, i et håp om at alle andre vil følge etter oss, som strandede grindhvaler.  Eller med Torbjørn Jaglands ord; «Vi er alle i samme båt.  Nå gjelder det bare å få båten til å gå rundt.»

Når dette er resultatet av Stortingsvalg etter Stortingsvalg, må det være lov å spørre om det kan være noe grunnleggende galt med seleksjonsprosessen av norske rikspolitikere.  Denne prosessen burde jo ha vært slik at den sørget for at vi fikk de mest intelligente, kunnskapsrike, forstandige og moralsk oppegående menneskene i landet til å lede oss, men så får vi antakelig det stikk motsatte.

Jeg tror det bare er én vei ut av dette uføret, og det er at vi begynner å stille krav til rikspolitikere, og velgere. For hvorfor krever vi sertifikat for å kjøre moped eller fagbrev for å vaske gulv, når vi ikke stiller et eneste krav til dem som har det største ansvaret av oss alle, annet enn at de bare skal mene noe?  Og hvorfor forsikrer vi oss ikke om at de som går til valgurnene også vet hva de gjør?

Dette problemet kan antakelig løses ved hjelp av følgende tiltak

  • Innfør obligatoriske tester av intelligens, kunnskap og personlige egenskaper (slik som mot, integritet og uselviskhet) for aspirerende rikspolitikere, legg strykprosenten på 95 og la de resterende 5 prosentene stille til valg.
  • La velgere gjennomgå en enkel evne- og kunnskapsprøve før de får lov til å stemme.  I dag tar mange velgere stilling til svært vanskelige spørsmål, sannsynligvis uten å vite hva de gjør.
  • Avpolitiser riksmedier med statsstøtte, ved å lovfeste partipolitisk balanse blant journalister.
  • Avpolitiser forskningen og overlat hypotesene til dem som kan det.

Alternativet er å la middelmådige, kunnskapsløse og uredelige karrierejegere fortsette å ødelegge landet vårt gjennom symbolpolitiske botsøvelser.  Og det mener jeg vi skylder våre etterkommere å forhindre.

Indoktrineres det i skolens naturfagtimer?

Geir Aaslid / 3 days ago

Dette var temaet på Klimarealistenes foredrag på Arendalsuka i år. Denne teksten kompletterer foredraget. Teksten er også sendt inn som en del av et høringssvar om nye læreplaner, til Utdanningsdirektoratet i juni i år. Avsnittsoverskriftene, noen få linjer og illustrasjonene er lagt til, kun her, av redaksjonen.

Voksne misbruker mentalt sårbare barn de har påført klimaangst. Hvor går grensen?

Det viktige stoffet om klima og miljø har fått en stadig bredere plass i undervisning og lærebøker. 

Imidlertid har mange foreldre, besteforeldre og til og med lærere rapportert om problemer med miljø- og klimaformidlingen i dagens skole. 

Det hevdes med rette at klimastoffet er preget av mangler og bevisste utelatelser, strengt ensidig informasjon, overdrivelser, feil og unøyaktigheter. 

Det er rapportert om barn i 10-årsalderen som synger på foreldremøter om den farlige forurensningen fra CO2, og barn som vegrer seg mot å spise kjøtt og å sitte på i familiebilen på vei mot hytta. Det er også rapportert om barn med klima-angst.

Og som illustrasjonen til venstre viser (red.anm.), er til og med voksnes klima-misbruk av mentalt sårbare barn blitt et problem.

Hva er feil med lærebøkene i dag?

For å undersøke dette har Klimarealistene derfor etablert et fagutvalg med fem medlemmer for å undersøke flere lærebøker, identifisere og dokumentere de kritikkverdige forhold som blir funnet og for å etablere et bredere grunnlag for konstruktiv kritikk av lærebøkene. Arbeidet med en meget omfattende rapport om feil og mangler i lærebøkene er pågående og vil bli publisert høsten 2019. Forhåpentligvis vil dette omfattende arbeidet føre til revisjoner både i bøkene og i tilhørende materiell som er tilgjengelig via nettet. Rapporten vil når den foreligger bli sendt til direktoratet og til forlagene.

Gal informasjon er påpekt før

I et brev til Kunnskapsdepartementet og Aschehoug forlag 18. oktober 2017, og til Kunnskapsdepartementet av 26. oktober 2017, klagde biolog Morten Jødal på feil i læreboka Tellus 10. Han ba departementet pålegge forlaget å sende informasjon til alle landets skoler om disse feilene. Departementet svarte at dette kunne de ikke, og forlaget ville ikke gjøre noe annet enn å vurdere om de skulle rette opp feilene i neste utgave av boken. I mellomtiden påtrykkes elevene gal informasjon uten at det ser ut til å bekymre noen. Dette er svært bekymringsfullt i en så alvorlig sak.

Læreplanen i naturfag

Dette viktige kompetansemålet i naturfagets kompetanseplan etter 10. trinn (uthevet tekst under) er altfor snevert og peker selvsagt rett på menneskeskapte CO2- utslipp som den direkte årsaken til økt drivhuseffekt og årsaken til klimaendringer.

Å beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake klimaendringer

Både drivhuseffekten og drivhusgassenes virkning er mangelfullt og feilaktig beskrevet i lærebøkene. 

Tilknyttet dette kompetansemålet er det helt vesentlig å ta med flere nye kompetansemål

  • Å beskrive den overveldende globale klimaempiri med fire faser. Dette er helt nødvendig for at elevene skal få en selvstendig bakgrunn til vurdering av den moderne varmeperioden som er det eneste lærebøkene presenterer i dag, og på en feilaktig måte. Uniformitetsprinsippet eller aktualitetsprinsippet sier at de samme fysiske prosesser styrer klimaet i fortid, nåtid og fremtid. 
    • De siste 450 000 år med istider og mellomistider og da det viste seg at endringer i COfølger etter endringer i temperatur.
    • De siste 11 500 år etter den siste istiden, der vi har hatt både høyere og lavere temperaturer enn i dag, og hvor den langsiktige temperatur trenden de siste 4-5000 år ser synkende og hvor det ikke kan spores noen korrelativ eller kausal sammenheng mellom COog temperatur. Det er viktig å fortelle om den minoiske og den romerske varmeperioden, da sivilisasjon, agrikultur og kultur blomstret.
    • De siste 2000 år må beskrives korrekt, med den middelalderske varmeperioden og den lille istiden, dette mangler i bøkene.
    • Til sist den moderne varmeperioden fra 1850 til i dag. Denne perioden startet på slutten av den lille istiden og i geologisk forstand er perioden en opphenting etter den lille istiden. Legg merke til at det i denne perioden har vært flere faser der temperaturen har sunket, steget, sunket, steget og senere praktisk talt stått stille. En diskusjon av «Den store varmepausen» fra 1945 – 1975 og «Varmepausen» fra 1998 – 2012 hører med til diskusjonen, og utviklingen av temperatur versus utslipp fra 1998 til i dag. 
  • Det viser seg at naturlig variasjon har vært dominerende for jordens klima i uminnelige tider, og det er ingen ting som tyder på at naturlig variasjon brått sluttet å gjøre seg gjeldende i 1950 da utslippene av CO2 tok til å vokse. 
  • Elevene må gjøres oppmerksom på at klimapanelets fremskrivninger av fremtidig temperatur og andre klimavariable er basert på modellbaserte klimascenarier, og det er et faktum at temperaturscenariene feiler. 
  • Bøkenes introduksjon om vitenskapsteori, hypoteser og liknende må anvendes i en sammenlikning av klimascenarioer og klimaempiri, og man må understreke at når scenarier ikke stemmer overens med empiri og observasjoner så må scenariene forkastes.
  • Et svært viktig vitenskapelig faktum som ikke nevnes i bøkene er at korrelasjon ikke er bevis på kausalitet. Med andre ord, bevis på at klimaet endrer seg er ikke noe bevis på at dette i hovedsak skyldes utslipp av CO2.

Foreløpige funn om feil og mangler i lærebøkene

Dette er et sammendrag for foreløpige funn fra vår omfattende rapport om feil og mangler i lærebøkenes klima- og miljøstoff. Rapporten vil foreligge høsten 2019 og vil bli fordelt til direktoratet, forlagene og andre interesserte.

Naturfagbøkene for ungdoms- og videregående skole har mye godt læringsstoff. Framstillingene innen fysikk, kjemi og biologi er ofte både gode, relevante og oppdaterte. Vi dokumenterer imidlertid problemer som oppstår i den samfunnsrelevante delen av undervisningsmaterialet, som handler om klima-, miljø- og utviklingsspørsmål. Dette stoffet er ofte preget av feil, sentrale utelatelser, unøyaktigheter, slurv, manglende kunnskaper, manglende balanse, politiske og ideologiske oppfatninger, og bærer til tider preg av grønn indoktrinering. Det er et problem at forlagene ikke klarer å rette opp dette, samt at myndighetene ikke har vilje til å kvalitetskontrollere dette stoffet i lærebøkene.

Bøkene formidler aldri de utallige positive utviklingsparametrene og overdriver klima- og miljøproblemene. Det er således særdeles alvorlig at man ikke i våre lærebøker nevner at alle viktige indikatorer for utvikling går rett vei.

Stadig færre analfabeter, mindre fattigdom og sult.

De største verdensproblemene som sult, fattigdom, analfabetisme, barnedødelighet og forurensning har i gjennomsnitt blitt redusert med 50 % i tiden 1990 – 2015.

Matvareproduksjonen øker også. Produksjonen av de viktigste kornsortene har blitt firedoblet siden 1960, og prognosene er gode for fortsatt vekst. 

En viktig årsak, og muligens hovedårsaken til økningen i matproduksjonen er den beskjedne veksten i CO2 og temperatur.

Klodens klimahistorikk delvis utelatt

Det er også svært alvorlig at bøkene stort sett ikke formidler de relevante deler av klodens klimahistorikk, med istider og varmere mellomistider. Slik kunnskap er helt avgjørende for at elevene skal få den nødvendige bakgrunn for balansert selvstendig refleksjon om miljø- og klimarelaterte spørsmål. Klimahistorien viser en kraftig naturlig variasjon over alle tidsskalaer, med istider og mellomistider og med både varme og kalde perioder i mellomistidene. Alt vi har sett i moderne tid av klima, vær og uvær har menneskene opplevd tidligere.

Fra vår nære klimahistorie vet vi at breene i Alpene smeltet mye i tiden rett etter år 1900 da det var kaldere enn i dag, men at de senere frøs til igjen etter at det ble varmere. Isbreer på Grønland smeltet hurtigere i perioden 1920 – 1930 enn i 2000 – 2010. I 1924 var det svært lite is rundt Svalbard, og man lurte på om Nordpolen skulle smelte. Tre amerikanske ubåter møttes i overflatestilling på Nordpolen i 1987. Heller ikke drøftes «Den store varmepausen» mellom 1945 og 1975 og «Varmepausen» mellom 1998 og 2012, da det var nesten null temperaturøkning, til tross for sterkt økende utslipp av CO2.

En gruppe forskere har vist at den globale temperaturutviklingen de siste 150 år er forenlig med naturlig variasjon og kan beskrives av en såkalt Fractional Gaussian Noise modell. Og i Klimapanelets rapport fra 1990 sies det «Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene». Naturlig variasjon er derfor en betydelig undervurdert faktor i lærebøkene.Samtidig er det et faktum at Klimapanelets fremskrivninger av fremtidig klima og fremtidig temperatur er basert på datamaskinbaserte scenarioer og at spesielt temperaturscenariene ikke stemmer overens med den observerte temperaturhistorikken. I Klimapanelets tredje hovedrapport heter det: «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig».

I lærebøkene gis en enkel innføring i vitenskapelig metode, med utvikling av hypoteser, eksperiment, observasjon og eventuelt falsifisering. Dette anvendes i det hele tatt ikke når det gjelder miljø og klima.

Det er derfor en fundamental faglig mangel i lærebøkene at klimahistorikk og klimamodellering ikke drøftes i denne sammenheng.

Mange eksempler på gal informasjon

Andre eksempler på gal informasjon er knyttet til påstander som at flere titusener av rein årlig døde av sult på Finnmarksvidda på 1980-tallet, og at det har blitt mindre is og snø i Antarktis. Eller at snødekket på den nordlige halvkule minker. Det stemmer heller ikke at det i 2017 fantes 20 millioner mennesker som kunne defineres som klimaflyktninger, eller at kongekrabben utgjør en stor risiko for livet i havet. Galt var det også at Nordpolen kunne bli isfri i 2013 eller 2014. Stoffet som omhandler korallrev og havforsuring bærer preg av å være hentet fra korte dagsavisartikler, og mangler helt grunnleggende kunnskaper i biologi, kjemi og fysikk.

I Tellus 10 vises en kurve over temperaturutviklingen på kloden siste 1000 år. Denne «hockeykøllekurven» stammer fra den tredje IPCC-rapporten (figur 2-20). Kurven ble sterkt kritisert fordi den ikke reflekterer Middelalderens varmeperiode og Den lille istid. Det ble påvist grove metodefeil i studien der kurven ble publisert. Like fullt presenteres kurven til ungdomsskoleelever i Norge. I Kosmos-bøkene vises en sterkt misvisende temperaturgraf som alene burde være grunn til å refusere bøkenes klimastoff, i Kosmos YF står den på side 65.

«Hockeykøllekurven» er et bedrageri, i den noe høfligere akademiske tale heter det vitenskapelig uredelighet, men alt dette er utelatt i skolebøkene.

Misoppfatninger blir til fakta

Vanlige misoppfatninger som presenteres som fakta i bøkene er at Stillehavsøyene er i ferd med å synke i havet, at biobrensel og biodrivstoff er klimanøytralt og at elbilene er utslippsfrie. En svært viktig problemstilling som ikke er synlig i debatten, er at om sol- og vindkraft skal øke sin markedsandel på verdensbasis, må fossile varmekraftteknologier vokse parallelt. Sol- og vindkraft trenger backup når de ikke leverer. Dette betegnes som «The renewable energy paradox». Det må skoleelevene informeres om. Dette er hovedgrunnene til at Tysklands enorme satsing gjennom de siste 10 år på sol- og vindkraft ikke har resultert i noen vesentlig reduksjon av CO2-utslipp eller kullforbruk.

Klimakrisen eksisterer ikke

Vi viser både i gjennomgangen av bøkene og i våre fyldige vedlegg at det ikke er grunnlag for å erklære noen klimakrise. Tvert imot, kloden har aldri vært et bedre sted for et flertall av menneskene enn i dag. Unge mennesker er lett påvirkelige, de mangler egne referanser og tror derfor gjerne på aktivister og andre som kommer med tydelige, kraftige og høyst alarmerende budskap om klimakrise og utslettelse av arter. Dette kan føre til at våre kommende politikere treffer feilaktige og premature beslutninger om drastiske klimatiltak som rammer hardt folk og samfunn hardt, og som har liten eller ingen virkning.

Ubalansert og uriktig om olje og gass

Et meget alvorlig og aktuelt eksempel kan være en eventuell ensidig utfasing av den norske olje- og gassindustrien. Her trenger unge mennesker en kraftig realitetsorientering om klimaeffekt og inntektsbortfall. Kloden blir ikke reddet om vi legger ned denne virksomheten. På Equinors høstkonferanse 2018 sa IEA-sjefen: «Er Norge det eneste landet som kutter ut oljeproduksjonen, vil det skje to ting. Det ene er at det ikke vil ha noen effekt på de globale utslipp. Det andre er at økonomien i Norge vil bli ødelagt».

For olje og gass vil bli kjøpt og brent så lenge det finnes kjøpere. Slutter Norge å produsere, vil leveransene bli tatt over av andre land. Slik virker markedsmekanismene. Et eventuelt oljekutt i Norge har derfor ingen virkning globalt. Man kan faktisk hevde at det er bedre at Norge leverer olje enn at andre land med større utslipp leverer.

Dersom Norge brått slutter med all olje- og gassvirksomhet og gir avkall på oljeinntektene som i statsbudsjettet for 2018 er angitt til 208 milliarder kroner, vil dette gi en redusert temperatur i år 2100 på 0,0004 grader, beregnet med klimamodellen MAGICC. All fornuft tilsier at utfasing av denne industrien, med bakgrunn i global oppvarming, er unødvendig og grovt uansvarlig. Samtidig ville vi gitt avkall på flere hundre tusen arbeidsplasser i olje, service og annen relatert industri, som også ville bli overtatt av andre land.

Læreplanens og forlagenes ansvar?

Både læreplanen og forlagene har derfor etter vår oppfatning et ansvar for å gi langt mer balansert og fremfor alt korrekt informasjon fra begge sider i klimadebatten, etterprøve det som kommer fra Klimapanelet, vurdere modellscenarioer mot planetens overveldende klimahistorikk og fortelle at det ikke foreligger noen krise.

Vår kommende apport avsluttes med flere vedlegg med viktig og relevant bakgrunnsstoff innenfor en rekke sentrale temaer, for både å påvise og korrigere feil og for å kunne bidra i en hardt tiltrengt revisjon av lærebøkene.