Views Today : 21
PATOLOGI OG SKYPAT- for helse, naturvitenskap, realisme og fornuft.
Selv om vi i våre dager har oppdaget, funnet eller kommet frem til mange naturvitenskaplige empiriske konklusjoner eller forhold, bygger nærmest alle resultater på “overveiende sannsynlige konklusjoner”, men med usikkerheter og i beste fall trolig opp mot 100 % sannsynlig.
Trolig er nærmest intet eller mulig lite 100% sikkert. For å “sikre” har man i mange år utført forsøk, vurdert reelle vitenskaplige funn, betraktninger og kommet til konklusjoner, for å komme så nær den ønskelige 100% sikkerheten.
Reel vitenskaplig tilegning gjelder som kjent innen multippe områder.
Selv om dette burde være ett overordnet fornuftig prinsipp, får man inntrykk av at flere og flere personer bruker pseudovitenskaplige innfall, som ofte bygger på pseudovitenskaplige innspill fra såkalte vitenskappersoner (mulig også vitenskappersoner i andre felt-/ fag- områder), “ikke vitenskaplige personer”/ “kvakksalvere”/ forståsegpåere, med “sikkerhet”-tankegang/ tro.
Noen saker blir også nærmest “religiøs tro”, “sannheter” med politisk innhold og med gruppepress.
Dette kan også bero på at reell vitenskaplig tilnærming til feltet er er for svak/ vanskelig, eller i våre dager nærmest umulig og mulige konklusjoner kan også kreve lang tid for å komme videre.
Som kjent er det gjennom tidene også vitenskaplige sannheter son er blitt forandret senere.
Det er derfor viktig å forstå reell vitenskap og vi eller andre er ikke en slags GUD”!
Gå til:
PATOLOGI: patologi.com eller patologi.noWordPress: Blogg2
Vanskelig med “sikkerhet/ skråsikkerhet”! Tolkninger. Bias!
Selv om mikroskopering er en gammel teknikk, er tolkningen av mikroskopbildene ofte gullstandard for sykdomsprosessen. Det foreligger enorm informasjon i de mikroskopiske bildene.
Som kjent kan man si at hva du ser i verden med dine øyne og også ved hjelp av mikroskop gjelder:
DET VANSKELIGSTE AV ALT ER Å SE DET SOM LIGGER RETT FORAN ØYNENE DINE!
Was ist das Schwerste von allem? Was dir das Leichteste dünket. Mit den Augen zu sehn, was vor den Augen dir lieget. Quelle: Xenien aus dem Nachlaß 45 (Johann Wolfgang von Goethe).
Det har kommet mange andre sofistikerte medisinske apparater og undersøkelsesmetoder i helsevesenet for å stille pasientdiagnoser for behandling, men en del gir ikke resulteter eller tolkningsforhold som er forenlig med den virkelige gullstandard- selv om helsepersonell mener dette.
Man kan delvis si:”A fool with a tool is still a fool”
Dessverre hører ofte en person bare på hva han tror han forstår (Goethe).
DIAGNOSE.
Innen forskjellige områder forsøker man ofte å stille diagnoser, særlig innen medisin. Man tenker at en diagnose har noe felles og ensartethet for den avgitte diagnose, og at man således kan sette diagnosen i en “bås”.
I ytterste konsekvens og hvordan man definerer diagnoser, kan det derfor bli relativt få eller nesten uendelig med diagnoser. Imidlertid praktisk setter man ofte flere fellestrekk i en diagnose.
I medisin stiller man diagnoser, også med tanke på at en viss behandling har vist seg å passe til diagnosen. Om denne tankegangen er helt riktig/ den beste, eller om “hendelser- behandling” burde vært vurdert på en annen måte er uvisst.
PROGNOSE
Prognose inneholder mye emperi
(sannsynlig- erfaring) og bygger mye på skjønnsmessig vurdering og statistisk materiale/ analyser/ vurderinger. Det gjelder forutsigelse / avansert spådom. Å avgi vitenskaplige prognoser er vanskelig/ er mer eller mindre sikre/ usikre.
F.eks. innen “klima- endring” mener endel at man går mot en “varmere verden”, mens andre mener man går mot en “kaldere verden”/ istid (søk på Google: mot ny istid). Alt bygger på prognoser/ fremtid.
Innen medisin gjelder stort sett prognose for større grupper med en diagnose, men ikke tydelig for en enkeltperson med diagnosen!