(Dagbladet): Forskerne har allerede langt på vei konkludert om at sola er på vei inn i en fase hvor den kommer til å ha sin laveste aktivitet på 400 år.

For 400 år siden opplevde Norge, Nord-Europa og østlige deler av USA Den lille istida. Elver i Nord-Europeiske storbyer frøys over og våren og høsten var gjerne kaldere.

Forskere er relativt sikre på at det var lav solaktivitet som førte til det kalde klimaet, men det har blant annet i Dagbladets spalter vært uenighet blant forskere om hvilke konsekvenser det vil medføre. Blant annet konkluderte Det britiske meteorologiske instituttet at Norge vil oppleve temperaturreduksjon på mellom 0,4 og 0,8 grader celsius.

Den norske solforskeren Pål Brekke er imidlertid av den oppfatning at solaktiviteten har svært mye å si for klimaet, noe britiske forskere virker å være enig med ham i.

– 97 prosent sikkerhet Solforskere ved Universitetet i Northtumbria i England, har laget en ny modell for å beregne solsyklusen. De mener den nye modellen gir en nøyaktighet på 97 prosent, og mye bedre kan fortelle oss om sola har lav eller høy aktivitet.

Funnene ble presentert av professor Valentina Zharkova på et møte for den nasjonale astronomiforeningen i Llandudno i Wales.

Ifølge professoren vil aktiviteten falle med så mye som 60 prosent.

Hun sa videre at effekten av dette er samme type klima som under den lille istida på 1600-tallet.

– Vi er inne i den svakeste solsyklusen på 100 år. Blir den neste syklusen enda svakere, er det mye som tyder på at sola er på vei inn i et kraftig minimum som kan vare i 30 til 50 år, sa Pål Brekke ved Norsk Romsenter til Dagbladet forrige uke.

Forskerne i England mener dette vil skje allerede innen 15 år. Den siste solsyklusen har vært på nærme maksimum.

Stor rapport En internasjonal forskningsrapport slo nylig fast at temperaturene i Nord-Europa, samt deler av USA, kommer til å gå noe ned dersom sola fikk minimal aktivitet.

Rapporten hevder i motsetning til Brekke at den svake varmekilden ikke kommer til å ha så mye å si for temperaturene ellers i verden.

I beste fall slår rapporten fast, vil den svake temperaturendringen sakke ned konsekvensene av klimagassutslipp med rundt to år. Ifølge dem er det imidlertid ikke nok til å stanse menneskeskapte klimaendringer.

Jorda blir nemlig varmere og varmere, og konklusjonene i FNs klimapanel femte hovedrapport er klare på at menneskelig aktivitet må begrenses om vi skal bevare planeten vår.

Et såkalt «worst case scenario» for menneskeskapte klimaendringer er en temperaturøkning på 6,6 grader celsius i forhold til førindustriell tid innen 2100. Det såkalte togradersmålet regnes av FNs klimapanel som et av de laveste projeksjonene for klimaendringer. Nå er kloden 0,85 grader varmere enn den var i 1880.