Anklagene er menneskets påvirkning av klimaet. Er det så enkelt?

Australias natur brenner, og flammene tar også med seg bosettinger og infrastruktur. Situasjonen er dramatisk. Hvordan skal vi forstå det som skjer? Handler det om et varmere kontinent som skyldes menneskets påvirkning av klimaet, hvor nedbøren uteblir?

Over hele kloden brenner tørre økosystemer, slik vi nå opplever i Australia. Det er et naturlig fenomen, og mange arter er tilpasset og avhengige av ild og flammer. Vi skal ikke oppfatte alle branner som et resultat av menneskets inngripen i naturen. Skogsbranner er dessverre noe som finner sted helt uten vår hjelp. Men vi bidrar i høyeste grad, slik denne figuren viser. Kakediagrammet viser at hele 64 prosent av brannene i Australia er påtent. Det handler altså på ingen måte om CO2.

Les også: Rådet for mangfold i Australia sammenlikner julefeiring med seksuell tvang

Dersom det er slik at menneskeskapte klimaendringer gjør mange økosystemer tørrere, skulle vi forvente at antallet branner i skog, busk- og krattområder øker. NASA gir oss imidlertid data som forteller det motsatte: globalt har antall slike branner avtatt med 25% siden 2003.

Temperaturer
Både sommeren 2018/19 og denne sommeren er varme i Australia. Sannsynligvis var imidlertid sommeren 1938-39 varmere, og den gangen brant enorme områder. Den 13. januar 1939 gikk 2 millioner hektar opp i flammer, og asken falt ned så langt unna som i New Zealand.

Figuren viser gjennomsnittlige maksimale sommertemperaturer for månedene desember, januar og februar, fra Rutherglen i rurale områder i Victoria (den sørligste staten i Australia), i en periode hvor temperaturen ble målt med kvikksølvtermometre.

Dataene er ikke justert/homogenisert. Sannsynligvis var sommeren 38/39 den varmeste som noen gang er målt i de to sørlige statene New South Wales og Victoria. Vi kan ikke være helt sikre, fordi Australias meteorologiske institutt siden den gang har byttet målemetode, fra kvikksølvtermometre til elektronisk temperaturmåling.

Hvor brenner det?
Dette kartet viser hvor det har brent i sommersesongen 2019/20. Som vi ser, er det flest branner på østkysten. Det underlige er imidlertid at det ikke er denne delen av kontinentet som har vært varmere enn normalt.

Dette kartet viser hvordan varmen har preget Australia sommeren 2019/20. Øyeblikksbildet er fra den 18. desember sist år, men det er generelt for situasjonen denne sommeren: Øst- og vestkysten har vært kaldere enn normalt. Det er like fullt her brannene har herjet sterkest. Dersom global oppvarming var årsak til brannene, skulle vi forvente at de fant sted på plasser hvor det er varmere enn normalt.

Begge de to statene New South Wales og Victoria er utsatt for hyppige branner. Spørsmålet er om de for sesongen 2019/20 er verre enn tidligere. Historien sier nei. I februar 1851 forårsaket Black-Thursday Bushfires hele fem millioner hektar brent areal. 12 mennesker mistet livet, én million sauer og tusenvis av kveg ble drept. Temperaturen gikk helt opp i 47 grader C i skyggen.

Nedbør
Klimadebatten hevder til tider at økt temperatur vil øke fordampningen, som gir verre tørke. I virkeligheten er det motsatt: Det er tørke som gir varme. Man må altså vite om det er halen som logrer hunden, eller motsatt.

Kartene nedenfor viser gjennomsnittlig årlig nedbør i perioden 1900-2018, med data fra det meteorologiske instituttet i Australia. Her kommer det tydelig fram: Tørken på 1920- og 30-tallet var verre enn i våre dager. De siste årene har ikke vært spesielt tørre. Det svekker argumentet med en sterk CO2-komponent for brannene.Årsakene til brannene
Som den første figuren i denne artikkelen viser, er de fleste brannene påtent. I tillegg er det slik at de nordlige, tropiske og subtropiske delene av Australia har fått inn fremmede gressarter, som lettere tar fyr, og brenner mer intenst enn de opprinnelige artene. Enda viktigere er skjøtselen av skog- og buskområder i Australia. Det er viktig å fjerne dødt brennbart materiale, som gjør at brannene blir heftigere, og vanskeligere å slukke. Den beste måten å gjøre dette på, er å brenne skogbunnen under kontrollerte betingelser. Dette gjøres i alt for liten grad, fordi folk misliker røyken som spres med slike påtenninger. Veien framover må derfor være å regulere dette i lovs form.

Det finnes forskere som jobber med branner i økosystemer i Australia. David Packham er én av dem. I 2015 advarte han om faren for framtidige branner, og oppfordert sterkt til å redusere mengdene brennbart materiale i skogbunnen. Han hevdet at 30 år med misforstått grønn ideologi, økonomiske interesser, politiske feiltrinn samt dårlig forvaltning, har skapt en massiv skogbranntrussel. Og han fortsatte: Dersom vi ikke øker målet om en årlig 5% kontrollert brenning av offentlige landområder, til det tredobbelte, vil vi oppleve massive skogbrannkatastrofer. Han hevdet at mengden brennbart materiale i skogbunnen hadde økt til det farligste nivå på ett tusen år. Branner i skog med store mengder tørt materiale på bakken, gir eksplosive og ukontrollerbare flammer, som sprer seg raskt over store avstander. Det er dette vi ser i januar 2020.

Den som tror at Australia kan kontrollere sine branner gjennom de globale CO2-utslippene, tar feil. Dette handler om tre forhold: 1) Reduser branner påtent av mennesker, 2) gjør noe med de innførte gressartene, og aller viktigst: reduser mengden brennbart materiale i skogbunnen.