Klimanytt nr 271. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.

2019 ble et nytt varmt år, men ikke det varmeste, og ingen økning i ekstremvær. Det er primært varmere om natten og andre kalde perioder og steder. Avlingene var rekordpregede som i foregående år. Men i politikernes retorikk er det full fyr med klimakrise som et agendapreget, politisk favorittord. Slik sett er det dekning for at oppvarmingen også i 2019 er menneskeskapt – verbalt.

Vitenskapelig sett ble 2019 et svakt år for IPCC-leiren. Motvekten ble medienes og politikernes dyrking av gullkalven Greta Tunberg assistert av hennes antidemokratiske tropper ‘Extinction Rebellions’. Godt supplert av myndighetsoppnevnte gruppers fremtidige, alarmerende scenariobeskrivelser basert på en feilaktig beregningsmodell. Men realitetene avslører lett det naive klimahysteriet der politikken urettmessig har tilranet seg vitenskapens drakt. For det er IPCC-kritikerne som styrker sitt syn med nok et år med rundt flere hundre publikasjoner årlig som støtter opp om naturlige variasjoner.

Globalt liten oppvarming

Professor Ole Humlum presenterer på sitt nettsted, climate4you, utviklingen med figurer basert på de viktigste internasjonale målinger fra bl.a. satellitter for 2019 og sammenligner med 2018. 2019 var 3. varmest, med diverse lokale rekorder for såvel varme, kulde og nedbør.

Fjernes det varme værfenomenet super El Niño i 2015/16, vil IPCCs temperaturutflating fra 1998-2013 bare ha ledet til en stigning per tiår på 0.01 C ifølge Dr. Roy Spencer (UAH). Hele satellittmåleperioden fra 1979 har en midlere stigning på 0.13 C per tiår. Fjernes effekten av betydelige vulkanutbrudd (i tidligste 10-år) vil stigningen reduseres til 0.1 C per tiår Målte temperaturendringer er langt fra unike slik det hevdes fra IPCC, men ligger flere grader innenfor det som er kjent for forventede naturlige variasjoner etter siste istid. Og innenfor det gunstigste målet i Parisavtalen på 1.5 C.

Rekordpregede avlinger (som i senere år) er i tråd med at varme og mer CO₂ stimulerer veksten. Metan og dinitrogenoksid har neglisjerbar effekt de nærmeste 100 år (KN 270). Det er heller ikke observert økning i ekstremeffekter på kloden (også konkludert i IPCC-2013).

Hvorfor klimakrisen kun er hysteri

Temperaturendringene ligger godt innenfor naturlige variasjoner. I Norge var det under Holocen optimum (6000- 9000 år siden) opptil 4-5 C varmere, isbrefritt og med utmerkede vilkår for plantevekst, dyreliv og menneskelige levekår. Også resten av kloden hadde gode forhold.

Men det viktigste er at vi nå ser de første tegn på at den kjente syklusen på ca 60 år (KN 251) ser ut til å snu fra varm til kaldere fase. Barentshavet er blitt 1 C kaldere, og ytterligere isreduksjon synes å ha stoppet opp. Equinor har hatt god ‘timing’ og fått sin klima-bonus for avlysing av boring i Barentshavet før iskanten nå kryper sørover de neste 20-30 år.

Også solens sterke ‘Grand Maximum‘, som varmet opp også andre deler av solsystemet, er over. Solen går inn i en lite aktiv fase omtrent som under den kalde Napoleonstiden. Mindre energi blir ført mot polene med vinder og havstrømmer. Følges 10- til 100- til tusen-årige variasjonsmønstre går vi nå kaldere tider i møte. Det har allerede begynt i Norge.

Norske vær og klimaforhold

I Norge lå året 1.2 C over normalen (20.varmeste siden 1900), nedbøren var 115 % over normalen (15. våteste), alt med store forskjeller mellom landsdelene. I de tre første vintermånedene var temperatur og nedbør en del over normalen med noe variasjon i landsdelene. April ble enda varmere, men meget tørr, mens mai såvidt lå under normalen og var meget våt. Sommermånedene lå noe over normalen og var våtere (tørrere juli unntatt).

Høstmånedene startet med noe over normal temperatur og nedbør. Men så kom både oktober og november med kaldere og noe tørrere forhold. Det ga en tidlig start på skisesongen med herlige vinterforhold. Så markant at Bjerknessenteret følte seg nødsaget til å publisere sin vanlige røverhistorie om at kulde skyldes at det egentlig er blitt varmere (aldri motsatt). Det var jo unødvendig da en markant, varm og våt ‘kakelinne’ satte inn fra medio desember til langt ut på nyåret. I høyden og nordpå ble det likevel mye snø for ivrige skigåere. (Detaljer på https://www.met.no/vaer-og-klima/maanedens-vaer-vs-klima). Vintertemperatur på Svalbard på +5-6 C er på linje med de ‘skjulte’ forholdene i 1930-årene (KN 254).

Kurvene viser at de varme dagene ikke er varmere enn i de varme 1930-årene, men flere på bekostning av kalde dager. Det er ikke blitt varmere siden rundt 2006 om sommeren og 1992 om vinteren.

Tendensen i ekstremvær-statistikken for Norge viser en liten nedgang (KN 269). Landet fortsetter å stige mellom 0 og 4 mm per år (med få unntak) som del av landhevningen etter siste istid. Dette ventes å fortsette, sannsynligvis frem til neste istid igjen tynger ned landet om 1500 – 2500 år. Men i Norge ber myndighetene i 2019 om kart som viser 80 cm stigning.

Internasjonale hendelser

Klimamøtet i Madrid ble ingen suksess. Manglende enighet om regelverket antas å henge sammen med at Parisavtalens grønne fond er desimert i forhold til ambisjonene om pengeoverføring fra I-land til U-land. Siste kategori, og Japan, satser stort på utbygging av kullkraftverk med tilhørende økte utslipp. Kina har kuttet subsidier til grønn energi som stadig er en marginal, global bidragsyter. EU ligger relativt flatt, mens USA reduserer litt ved overgang til mer bruk av gass.

De gule vester fortsatte sine protester i Frankrike. I Chile medførte heftige protester at klimatoppmøtet måtte avlyses/flyttes. Høye drivstoffpriser er blant årsakene til misnøye – også i Iran. I Norge ble det heftig opprør mot bompenger og høye fergeavgifter, og kraftige vindmølleprotester. Forhåpentligvis en start på at folk ikke lar seg innbille hva som helst.

Skogbrannen i Australia startet og har holdt det gående til langt ut på nyåret. Den er forsøkt koblet til klimaendringer. Men årsaken er selve klimaet og kjente faktorer som værfenomene (IOD, El Nino med varmt hav, en meget tørr sommer, manglende skogskjøtsel for å fjerne brennbart materiale og lage ‘branngater’ samt en stor andel av bevisst og ubevisst påtenning fra mennesker. Branner i naturen er redusert globalt til et lavmål av tidligere.

Og mens IPCC-leiren og politikere utnytter momentet rundt Greta Thunberg legges et medie-glemselens slør over en av verdens mest meriterte klimaforskere innen utvikling av beregningsmodellene, svenske Lennart Bengtsson. I sin bok av året fremholder han at det er ingen krise. IPCC-beregningsmodellene er langt fra gode nok. Skyer er dårlig forstått. Deres variasjoner kan forklare hele oppvarmingen (KN 260). Medieglemselens slør lå også over at det er 10-år siden ‘Climategateskandalen‘ (KN 267), de tusener e-poster som fortalte at ledende forskere bak IPCCs rapporter i realiteten var enige med oss kritikere, men skjulte det bevisst. Kanskje det kan forklare at Norge er blant landene med minst oppslutning om klimakrisen.

Konklusjon

Men de mangelfulle modeller hindrer ikke politikere i å få beregnet og skremt folk med det ene urealistiske fremtidsscenario etter det andre. Med manglende støtte i vitenskapen ble året 2019 den intensiverte klimaretorikkens år med krise, kur, og skam, og med påfølgende engstelse og psykologibehandling av lettlurte kasus. Selv politisk indoktrinering av mindreårige er en villet agenda og utbredt i verdens ‘beste’ land å bo i.

Imens publiseres rundt 500 vitenskapelige arbeider årlig om CO₂s marginale betydning og om de naturlige klimavariasjoners dominans – at økt varme og CO₂ har gitt rekordavlinger.