Klimanytt nr. 357 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Ledende fageksperter påpeker i en video at klimakrise er utelukket. Det er om natten, om vintrene og i Arktis det blir varmere – ikke ‘hot’ere’, men mildere. Økt CO₂ gir lite tillegg i drivhuseffekten, men er svært gunstig for plantevekst. En tankevekkende video der hovedpoengene og samfunnsrelaterte forhold gjennomgås.

Videoen «Climate The Movie – The Cold Truth» tar utgangspunkt i dagens globale klimahysteri som fremstår som uforståelig i et historisk og teoretisk perspektiv innen de helt sentrale fagområdene. Dagens klima er en gradvis oppvarming etter Den lille istid. For 200 millioner år siden var kloden 7 C varmere. CO2 har gått gradvis ned fra 15 ganger høyere enn dagens verdier og er i dag blant de laveste nivåer på 550 millioner år. CO2-variasjonene har ingen sammenheng med temperaturendringene fordi CO2s drivhuseffekt varierer bare litt nær optisk metning. Plantevekst stimuleres kraftig av økt vekst fra et nivå like over ‘sultegrensen’. Vi lever i en av klodens istider (Pleistocen), riktignok i en mellomistidsperiode på vei mot den neste store istiden.

Videoen presenterer anerkjente toppeksperter innen sine fagområder. Deres meritter er ikke basert på gruppeanerkjennelse som innen IPCC, men på faglig meritterende virksomhet som kan overføres og benyttes innen klimaområdet. Steven Koonin er tidligere professor og har forelest i 20 år ved Cal Tech om kompleks modellering. Han har vært leder av JASON, en offentlig utnevnt gruppe som rådgir myndighetene i avanserte faglige spørsmål, og vitenskapelig rådgiver for Obamaadministrasjonen bl.a. innen energi. I klimadebatten ble han ofte benyttet som moderator mellom IPCC tilhengere og klimaskeptikere. Med tiden ble han tydeligere skeptiker og utga i 2021 boken ‘Unsettled’.

Blant hans sitater er: «It’s easy to be seduced by the notion that we can just feed the present state of the atmosphere and oceans into a computer, make some assumptions about future human and natural influences, and so accurately predict the climate decades into the future. Unfortunately, that’s just a fantasy, as you might infer from weather forecasts, which can be accurate out to two weeks or so» (Koonin, 2021, Unsettled, side 79). «Anyone who says that climate models are ‘just physics’ either doesn’t understand them or is being deliberately misleading» (Koonin, 2021, Unsettled, side 81).

Det er disse omtalte modellene som ligger til grunn for klimascenarioene, som norske forskere skryter ukritisk av i mediene og som legges til grunn for myndighetenes klimapolitikk. Koonin har også referert at ledende grupper innen klimaberegninger har benyttet det svakeste punkt, skyer, til å justere beregningsresultatet (tuning) for bedre tilpassing uten fysikalsk relevans. De duger derfor ikke til å beskrive fremtidens variasjoner. Han påpeker også at det er vanskelig å se et menneskelig fingeravtrykk i de historiske ekstremværstatistikker. En viktig faktor for alle trykkrelaterte fenomener er at oppvarmingen har redusert trykkforskjellene (‘milder more than hot’er’).

Koonins syn faller sammen med Freeman Dyson (KN 275, også medlem av JASON) som mente at modellene hadde for mange separate beregninger (parametriseringer) som også ble benyttet til individuelle justeringer av resultatet (tuning). Han kalte dem ‘fudge (nonsens, humbug) factors’. Dyson var stjernefysikeren (28 år gammel) som Robert Oppenheimer ga fast ansettelse ved Princeton, Advanced Studies samtidig med Albert Einsteins virke. Dyson fremholdt at IPCC-modellene domineres av hav og atmosfære, mens biosfæren sannsynligvis har større betydning.

I filmen gjennomgås de naturvitenskapelige fakta basert på offentlige anerkjente datakilder. Temperaturutviklingen påvirkes sterkt av byoppvarming (UHI). Flere justeringer virker merkverdige siden de beste data ofte justeres oppover til nivået for de tvilsomme målingene. Paris sentrum har 5-6 grader høyere temperaturer enn omgivelsene. I USA som i over 100 år har høyeste tetthet av temperaturmålinger, er det 1930 årene som dominerer med de fleste varmerekorder. Etterpå gikk temperaturen ned uten å ha nådd samme rekordnivå (Figuren).

Sola tilskrives hovedrollen gjennom variasjoner i sin aktivitet som ikke bare innebærer innstråling (TSI), men frekvensforskyvning og store endringer i magnetfeltet som også påvirker kosmisk stråling. Endring fra skyvariasjoner og jordrotasjon er langt kraftigere enn fra økt CO₂ (N. Shaviv, H. Svendsmark, W. Soon, S. Ballunas).

Flere kjente personer står frem. Nobelprisvinner i fysikk 2022 (J. Clauser) er lite imponert over IPCCs CO₂-hypotese. William Happer (ledende fysikkprofessor på stråling, molekyler og drivhuseffekt og leder av JASON) påpeker at dobling av CO₂ bare bidrar med 3 W/m² ved klar himmel og enda mindre ved skyer (66 % av jordoverflaten, KN 297, KN300). Havet varmes opp av sola – ikke av IR-stråling som absorberes fullstendig i øverste molekylære lag (KN 217).

Forskerne omtaler også hvorledes klimaforskningen har vanæret vitenskapen gjennom systematisk arbeid for å stenge journaler for alternative syn til IPCC. Kjente forskere som har stått frem med kvalifiserte vitenskapelige bidrag er blitt fratatt forskermulighetene, mistet sine stillinger eller har trukket seg tilbake til andre jobber: Peter Ridd, John Cook Univ, Australia, (‘Great Barrier Rief’ i god tilstand); Roger Pielke jr, Univ. Boulder, Colorado (extreme weather and damages), H. Svendsmark, København tekniske universitet, Lyngby (kosmisk stråling, skydannelse og klima); Sally Ballunas, Univ. of Arizona, USA (sola og effekter på kloden) og Matthew Wielicki (geolog jordas historie). Disse har blitt fratatt sine stillinger og sitt levebrød finansiert av det offentlige. I Norge sutrer IPCC-tilhengerene med sine fete forskerbevilgninger fra det offentlige om at de ikke får omtale fritt sine fordreide klimasynspunkter til støtte for IPCC-leiren uten å bli motsagt.

Hør ellers i videoen biologen og Greenpeace-stifter Patrick Moore, Hockykurve-varsleren Ross McKitrick, verdens ledende atmosfæreforsker Richard Lindzen, satellittpioneren Roy Spencer, geologen Matthew Wielicki mfl. De avsluttende sekvenser om implementerte teknologier, mislighold av vitenskapelige prinsipper og videre samfunnsutvikling er kraftfull, interessant og mer nedslående for fremtiden enn noen realistisk effekt av økt CO₂.

Det er betryggende at motargumentene som kom raskt på pletten, er bygger på allerede tilbakeviste kurver basert på enkeltpersoners publikasjoner som selv ikke IPCC støtter, andre er solid tilbakevist av observasjoner og overveldende historiske rekonstruksjoner.

Konklusjon

En god video som det er vel verd å sette seg inn i og bruke tid på. Den burde være obligatorisk visning i klimapsykologenes klimaterapi med umiddelbar helbredelse av unge som resultat, på medienes redaktørmøter, i regjeringskonferanser og i NGO’ene.