Nye teorier.
LYS.
Litt av hva man vet/ tror.
Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Fra Wikipedia:
Det har både bølgeegenskaper og partikkelegenskaper.
Lys består av fotoner.
Synlig lys er visse bølgelengder av elektromagnetisk stråling som forårsaker synsinntrykk i det menneskelige øye.
Lysets forplantning er rettlinjet med meget stor hastighet, 299 792 458 m/s (ca. 300 000 km/s) i vakuum
Den elektromagnetiske lysteorien (Maxwell, Lorentz m.fl.), sier at lyset er en elektromagnetisk bølgebevegelse. Fotoelektriske fenomener og strukturen hos ulike spektra m.m. viser på den annen side at lyset også har kvantenatur (Planck, Einstein m.fl.).
Denne kraften gjør at objekt som blir lyst på får et lite dytt, på samme måte som å kaste gjentatte baller på en lekebil for å sette den i bevegelse.
Mine nye delteorier!
- a. Lys er bølger, nærmest av typen sinusbølger, hvor egentlig bølgene ikke forflytter seg fremover, men bare på tvers av bølgeretningen.
På steder hvor det finnes masse (mulig også andre steder), vil ytterst små elementer (masse), og trolig kvantestruktur, ”rulle” på bølgen i lysrettningen, nærmest på samme måte som vist om magnetisme. ”Partikklene” kan således være det som gir lys og bølgene ”hjelpemiddelet”.
- b. Når man ser at lyset har ett trykk, i f.eks. en lufttomt kolbe), vil bølgen når den treffer noe, slå av partikler med kvantenatur fra gjenstanden, og partiklene vil ”rulle” fremover og utgjøre ett trykk.
SORT HULL
Sort hull eksisterer ikke som beskrevet i våre dager, men er mere uttrykk for ”artefakter”. (se patologi.com- mikroskopi)!
Lysstråler går ikke i ”rette” linjer!
Sorte hull kan være enorme masser som gjør at lysbølger blir avbuet til andre områder i universet, og ikke kommer frem til oss. Det ser da ut som ”ett svart område”.
Når man tror, måler eller ser at lysbølger nærmest forsvinner i ”sorte hull”, kan det være på samme måte som man ser ved mikroskopering av ett plansnitt med større partikkel/ rusk liggende i annet plan/ høyere enn plansnittet (over plansnittet)- ”forurensning”. Ved å stille inn mikroskopskarpheten i forskjellige nivåer/ høyder, får man da inntrykk av at omliggende strukturer i plansnittet buer seg ned i det såkalte ”hull” i plansnittet, som egentlig bare oppstår på grunn av ”forurensningen” i lysgangen. I visse mikroskoperingshøyder (skarphetsinnstilling) ”forsvinner” forurensningen, og man ser bare hele plansnittet, selv om noe ligger over plansnittet.
Lysbølgene går vel således ”rundt” forurensningen.