12/22/2024
Uncategorized

Norske værrekorder. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wordlaabnyby Wordlaabny

Norske værrekorder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til navigeringHopp til søk

Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet 04 UTC 1. januar 1992.

Foto: Met.no

Norske værrekorder er en oversikt over værrekorder i Norge. Oversikten tar for seg de vanligste meteorologiske parametrene, deriblant temperatur, nedbør og vind. Alle rekordene er fra offisielle målestasjoner der de fleste eies og drives av Meteorologisk institutt. En del stasjoner driftes av andre aktører (Jernbaneverket, NTNU, Bioforsk etc.) og leverer data til instituttet gjennom samarbeidsavtaler. Listene er ajourført per 05. august 2018.

Måleinstrumenter og prosedyrer[rediger | rediger kilde]

Det norske værstasjonsnettverket[rediger | rediger kilde]

De første offisielle værstasjonene ble opprettet på slutten av 1860-tallet i forbindelse med oppstarten av Meteorologisk institutt. Siden den gang har stasjonsnettet vokst betraktelig.

Per mai 2009 har met.no tilgang til data fra drøyt 230 værstasjoner på fastlandet. I tillegg kommer snaut 400 nedbørstasjoner (målestasjoner som kun måler nedbør).

Luftemperatur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Temperatur (meteorologi)

Met.nos velkjente værhytte, MI-46, designet i 1946.

Foto: Bioforsk

Moderne strålingsskjerm (MI-74) fra en av Meteorologisk institutts automatiske værstasjoner.

Foto: Solas

Det stilles strenge krav til plassering av meteorologisk utstyr. I Norge tilsier standarden at lufttemperatur skal måles to meter over gressdekt mark, der termometeret er plassert i en hvitmalt strålingsskjerm, hvis hensikt er å skjerme mot direkte solinnstråling. Nevnte skjermer har endret utseende en god del gjennom de siste 150 årene (se bilder).

Tidligere ble temperaturen observert manuelt ved avlesning termometer i instrumenthytte, men i senere år har automatiseringen gjort dette mindre vanlig. Ved de fleste værstasjoner blir temperaturen nå målt elektronisk med motstandstermometre (laget av platina).[1] På det kaldeste stedene i Norge ble det brukt sprittermometer fordi kvikksølv fryser ved -39°C. Sprittermometrene er ikke så nøyaktig og avlesingene må korrigeres. Ved kulderekorden i Karasjok 1. januar 1886 viste termometeret -48°C avlesingen justert med 3,4 grader til -51,4°C. Dagen før, nyttårsaften 1885, var det -51,3°C i Karasjok.[2]

Maks- og mininimumstemperatur
Se også: Maksimumstermometer, Minimumstermometer

Maks- og minimumstemperaturen er henholdsvis den høyeste og laveste temperaturen som blir observert i løpet av et temperaturdøgn. På manulle værstasjoner finnes det egne termometre som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling.

På automatiske målestasjoner logges ekstremtemperaturene timevis, og den høyeste og laveste timeverdien blir loggført som døgnets maks- og minimumstemperatur.

Middeltemperatur

Månedsmiddeltemperatur er gjennomsnittet av en måneds døgnmiddeltemperaturer. Tilsvarende er årsmiddeltemperatur et gjennomsnittet av et års døgnmiddeltemperaturer.[3]

Nedbør[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nedbør

Automatisk nedbørmåler på Berskog i Drammen.

Foto: Solas

Met.no benytter i all hovedsak to forskjellige nedbørmålere.[4]

  • Den tradisjonelle måleren er basert på en enkel bøtte med gitt diameter i toppen. Denne blir tømt en eller to ganger i døgnet, og innholdet blir deretter avlest i et måleglass hvor volum blir vist i mm (høyde) av vannsøyle. Ved snø må innholdet i bøtta smeltes før avlesning kan skje, da snø tar mer plass enn vann.
  • Den moderne måleren er automatisk og opererer ved hjelp av vektprinsippet. All nedbør (snø eller vann) som har falt kommer oppi bøtta. Vektøkningen av bøtta regnes elektronisk om til mm nedbør. Det spiller således ingen rolle om nedbøren kommer som snø eller vann.
Nedbørsinstensitet

I 2008 hadde et mindretall av stasjonene (115 i alt) pluviometer som automatisk måler nedbøren hvert minutt. Før disse målerne ble satt opp måtte observatøren følge med på været for å kunne måle intensiteten i kortvarige, kraftige regnskyll (som særlig opptrer om sommeren).[2]

Døgnnedbør

Døgnnedbør er den nedbørmengden som faller i løpet av et nedbørdøgn. I Norge løper det offisielle nedbørdøgnet fra 06 UTC til 06 UTC neste dag.

Måneds- og årsnedbør

Automatisk snødybdemåler på Bjørnholt i Oslo.

Foto: Met.no

Månedsnedbør er summen av alle døgnnedbørene i en måned. Tilsvarende er årsnedbør summen av alle månedsnedbørene i et år.

Snødybde[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Snø

Snødybden måles på flatmark. Meteorologisk institutt benytter to metoder for måling av snødybde. Den tradisjonelle (og mest brukte) metoden er å bruke en målestav som settes i bakken før frosten. Denne blir avlest på et fast tidspunkt i døgnet, vanligvis kl. 06 UTC (kl. 7 norsk vintertid).[5] Den moderne metoden tar i bruk avstandsmåling. En fastmontert sensor måler avstanden fra sensoren og ned til snøen. Denne avstanden trekkes fra sensorens høyde over bakken. Prosessen skjer elektronisk og snødybden kan således overvåkes kontinuerlig.

Vind[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vind

Middelvind (10 min.) og vindkast (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap.

Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av Beauforts skala. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble anemometer mer vanlig på norske værstasjoner. Med anemometer ble det også mulig å registrere vindkast i tillegg til middelvind.

Lufttemperatur[rediger | rediger kilde]

Høyeste og laveste temperatur[rediger | rediger kilde]

Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Norge; månedsvis, fylkesvis og på årsbasis i perioden 1990 – d.d..

I vinterhalvåret har Norge de klart høyeste temperaturrekordene i Skandinavia. I januar om lag 5°C høyere enn rekordene i Danmark og Sverige. Dette skyldes i hovedsak det kuperte terrenget i Norge der særlig fønvind bidrar til rask og sterk temperaturstigning. Dette værfenomenet gjør seg særlig gjeldende på indre strøk av Møre og Romsdal med værstasjonene Tafjord, Åndalsnes og Sunndalsøra. Nyttårsaften 1885 ble det målt -51,3°C i Karasjok og på samme tidspunkt var det 6,6°C i Bergen. Dette er største temperaturforskjell registrert på samme tid mellom to steder i Norge. I løpet av 1. januar 1886 var temperaturen ned i -51,4°C i Karasjok mens maksimumstemperaturen i Kristiansand var 9,4°C.[2]

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

Måned Temperatur (°C) Sted Dato Temperatur (°C) Sted Dato
Januar 17,9 Tafjord, Møre og Romsdal[a] 28. januar 1989 –51,4 Karasjok, Finnmark 1. januar 1886
Februar 18,9 Sunndalsøra, Møre og Romsdal 23. februar 1990 –50,6 Karasjok, Finnmark 4. februar 1881
Mars 23,1 Landvik, Aust-Agder[b] 27. mars 2012 –45,1 Karasjok, Finnmark 4. mars 1888
April 27,0 Sarpsborg, Østfold 29. april 2000 –36,5 Karasjok, Finnmark 9. april 1924
Mai 32,7 Etne, Hordaland[c] 30. mai 2018 –25,0 Čoavddatmohkki, Finnmark 1. mai 1971
Juni 35,6 Nesbyen, Buskerud[2][d] 20. juni 1970 –12,2 Fannaråki, Sogn og Fjordane [e] 20. juni 1938
Juli 35,0 Observatoriet, Oslo [f] 21. juli 1901 –8,3 Fannaråki, Sogn og Fjordane [g] 5. juli 1951
August 35,0 Staur forsøksgård, Hedmark [h] 6. august 1975 –9,3 Karasjok, Finnmark 29. august 1948
September 28,5 Austad, Aust-Agder [i] 2. september 1906 –16,5 Dividalen, Troms 30. september 1928
Oktober 25,6 Molde lufthavn, Møre og Romsdal[2] 11. oktober 2005 –34,7 Šihččajávri, Finnmark 31. oktober 1942
November 21,8 Tafjord, Møre og Romsdal[2] 6. november 2003 –41,8 Karasjok, Finnmark 28. november 1904
Desember 18,3 Sunndalsøra, Møre og Romsdal[2] 1. desember 1998 –51,3 Karasjok, Finnmark 31. desember 1885
  1. ^ Høyeste temperatur ble trolig nådd rett etter midnatt natt til 28. januar.[2]
  2. ^ Til 2008 var rekorden 19,8 målt i Bergen 23. mars 1945.[2]
  3. ^ Til 2008 var rekorden 31,3 målt i Flekkefjord 30. mai 1908.[2]
  4. ^ Dette er høyeste temperatur målt i Norge. Den forrige rekorden var Oslo og Trondheim med 35,0 i juli 1901.[2]
  5. ^ Tangert samme sted 2. juni 1962. Fannaråki ligger på 2068 moh. Rekorden for bebodde strøk er –7,9 °C på Tynset i Hedmark 1. juni 1907.
  6. ^ Tangert av Trondheim, 22. juli 1901, av Flekkefjord 13 og 14. juli 1897, Oslo 21. juli 1901 og Mosjøen 27. juli 2019.[2]
  7. ^ Rekorden for bebodde strøk er –3,9 °C i Kautokeino i Finnmark 2. juli 1891.
  8. ^ Tangert av Drammen, Buskerud 3. august 1982.[2]
  9. ^ Tangert av Meråker, Nord-Trøndelag 1. september 1957 og Drammen, Buskerud 3. september 1991.

Fylkesvis[rediger | rediger kilde]

Fylke Temperatur (°C) Sted Dato Temperatur (°C) Sted Dato
Østfold 34,2[6] Rygge flystasjon 3. august 1982 –34,9 Båstad 9. februar 1966
Akershus 35,2 Fornebu 27. juni 1988 –37,5 Vormsund 9. februar 1966
Oslo 35,0 Observatoriet 21. juli 1901 –28,8 Bjørnholt 13. februar 2011
Hedmark 35,0 Staur forsøksgård 6. august 1975 –47,0 Drevsjø 10. januar 1987
Oppland 34,0 Lillehammer 19. juni 1970 –45,0 Lesjaskog 6. januar 1982
Buskerud 35,6 Nesbyen 20. juni 1970 –39,8 Dagali flyplass 7. januar 2010
Vestfold 33,5[7] Galleberg i Sande 27. juli 2018 –34,2 Lauvkollmyra i Sande [a] 9. januar 2010
Telemark 34,6 Vefall i Drangedal 20. juni 1970 –37,8 Gvarv 9. februar 1966
Aust-Agder 33,7 Byglandsfjord 1. juli 1986 –38,0 Hovden 8. januar 1982
Vest-Agder 32,6 Kjevik 11. august 1975 –33,0 Tjørhom i Sirdal 8. januar 1982
Rogaland 34,6[8] Sauda 28. juli 2019 –28,8 Høgaloft [b] 10. januar 1987
Hordaland 34,8 Etne 26. juli 2019 –39,6 Finse [c] 7. januar 1982
Sogn og Fjordane 33,4[7] Lærdalsøyri 27. juli 2018 –34,3 Myklemyr i Luster 7. januar 1982
Møre og Romsdal 34,7[7] Åndalsnes 28.juli 2018 –29,2 Aursjøen 9. februar 1966
Sør-Trøndelag 35,0 Trondheim 22. juli 1901 –50,4 Røros 13. januar 1914
Nord-Trøndelag 34,5 Stjørdal 17. juli 1945 –40,7 Nordli 15. mars 1940
Nordland 35,0 Mosjøen 27. juli 2019 –44,5 Svenningdal 30. desember 1978
Troms 33,5[7] Bardufoss 18. juli 2018 –44,1 Øverbygd 30. desember 1978
Finnmark 34,3 Šihččajávri 23. juni 1920 –51,4 Karasjok 1. januar 1886
  1. ^ Rekorden for bebodde strøk er –31,4 °C i Melsomvik 9. februar 1966.
  2. ^ Høgaloft ligger på 1092 moh. Rekorden for bebodde strøk er –26,0 °C på Mo i Suldal 11. januar 1987.
  3. ^ Finse ligger på drøyt 1200 moh. Rekorden for lavereliggende strøk er –36,1 °C på Voss 2. januar 1893.

Årlig[rediger | rediger kilde]

Se Årlige temperaturekstremer i Norge for utvidet oversikt (1878 – d.d.)
År Temperatur (°C) Sted Dato Temperatur (°C) Sted Dato
1990 31,0 Nesbyen, Buskerud 3. august −42,4 Karasjok, Finnmark 12. januar
1991 34,6 Nesbyen, Buskerud 7. juli −37,6 Karasjok, Finnmark 24. desember
1992 30,2 Fjærland, Sogn og Fjordane 11. juni −35,1 Øverbygd, Troms 10. januar
1993 29,8 Nesbyen, Buskerud 10. juni −39,0 Šihččajávri, Finnmark 21. februar
1994 32,3 Værnes, Nord-Trøndelag 26. juli −39,6 Karasjok, Finnmark 29. januar
1995 33,6 Nesbyen, Buskerud 25. juni −43,6 Karasjok, Finnmark 30. desember
1996 32,6 Saltdal, Nordland 11. august −40,0 Tynset, Hedmark 2. januar
1997 31,5 Kongsberg, Buskerud 13. august −41,6 Tynset, Hedmark 16. februar
1998 28,5 Tennevoll, Troms 13. juli −44,8 Šihččajávri, Finnmark 4. februar
1999 31,4 Banak, Finnmark 15. juli −51,2 Karasjok, Finnmark 28. januar
2000 30,2 Kirkenes lufthavn, Finnmark 19. juli −37,6 Čoavddatmohkki, Finnmark 29. januar
2001 31,5 Nesbyen, Buskerud 5. juli −43,9 Drevsjø, Hedmark 4. februar
2002 32,5 Høylandet, Nord-Trøndelag 9. juni −40,6 Kautokeino, Finnmark 24. januar
2003 33,1 Nesbyen, Buskerud 10. august −42,5 Karasjok, Finnmark 1. februar
2004 32,4 Vossevangen, Hordaland 11. august −37,5 Šihččajávri, Finnmark 10. februar
2005 32,1 Notodden lufthavn, Telemark 12. juli −39,4 Røros, Sør-Trøndelag 2. mars
2006 32,2 Meråker, Nord-Trøndelag 12. juni −41,4 Čoavddatmohkki, Finnmark 3. mars
2007 32,1 Notodden lufthavn, Telemark 10. juni −39,0 Šihččajávri, Finnmark 13. februar
2008 33,8 Trysil vegstasjon, Hedmark 26. juli −38,7 Čoavddatmohkki, Finnmark 24. februar
2009 34,2 Gulsvik stasjon, Buskerud [a] 3. juli −36,8 Røros, Sør-Trøndelag 18. desember
2010 28,7 Gvarv, Telemark 10. juli −42,4 Tynset, Hedmark 8. januar
2011 33,8 Saltdal, Nordland 11. juni −42,5 Čoavddatmohkki, Finnmark 17. februar
2012 31,1 Gvarv, Telemark 25. mai −39,7 Kautokeino, Finnmark 7. februar
2013 33,4 Byglandsfjord, Aust-Agder 21. juli −41,3 Karasjok, Finnmark 28. januar
2014 34,5 Gulsvik stasjon, Buskerud 23. juli −41,9 Karasjok, Finnmark 20. januar
2015 32,1 Brusdalsvatnet, Møre og Romsdal 2. juli −42,0 Karasjok, Finnmark 12. januar
2016 32,2 Brusdalsvatnet, Møre og Romsdal 21. juli −42,8 Šihččajávri, Finnmark 7. januar
2017 31,8 Nedre Eggedal, Buskerud 27. mai −42,4 Kautokeino, Finnmark 4. januar
2018 34,7 Åndalsnes, Møre og Romsdal 28. juli −42,0 Folldal, Hedmark 28. februar
2019 35,0 Mosjøen, Nordland 27. juli −41,2 Čoavddatmohkki, Finnmark 28. januar
  1. ^ Målestasjonen er anlagt på en grusfylling og tilfredsstiller således ikke WMOs plasseringskrav. Met.no har av uvisse årsaker valgt å godkjenne målestasjonen.[9] Årets nest høyeste temperatur ble 33,4 ºC på Nesbyen i Buskerud 3. juli.

Høyeste og laveste døgnmiddeltemperatur[rediger | rediger kilde]

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

Måned Døgntemperatur (°C) Sted Dato Døgntemperatur (°C) Sted Dato
Januar 13,8 Sunndalsøra, Møre og Romsdal 25. januar 2017 –50,0 Karasjok, Finnmark 28. januar 1999
Februar 15,3 Sunndalsøra, Møre og Romsdal 6. februar 1990 –47,5 Kautokeino, Finnmark 2. februar 1966
Mars 15,7 Galleberg, Vestfold 27. mars 2012 –37,1 Karasjok, Finnmark 4. mars 1888
April 19,7 Sarpsborg, Østfold 29. april 2000 –23,0 Šihččajávri, Finnmark 1. april 1991
Mai 25,3 Lysebotn, Rogaland 30. mai 2018 –13,9 Finse, Hordaland 2. mai 1979
Juni 27,4 Fornebu, Akershus 27. juni 1988 –9,2 Fannaråki, Sogn og Fjordane 1. juni 1962
Juli 27,7 Lysebotn, Rogaland 27. juli 2018 –5,1 Fannaråki, Sogn og Fjordane 1. juli 1960
August 26,9 Landvik, Aust-Agder 11. august 1975 –5,7 Fannaråki, Sogn og Fjordane 28. august 1959
September 23,5 Tafjord, Møre og Romsdal 12. september 1999 –10,4 Fannaråki, Sogn og Fjordane 23. september 1957
Oktober 22,3 Tafjord, Møre og Romsdal 11. oktober 2005 –27,6 Karasjok, Finnmark 31. oktober 1927
November 16,7 Tafjord, Møre og Romsdal 6. november 2006 –39,8 Karasjok, Finnmark 14. november 1910
Desember 15,0 Tafjord, Møre og Romsdal 6. desember 2000 –49,4 Karasjok, Finnmark 31. desember 1885

Høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur[rediger | rediger kilde]

Høyeste og laveste offisielt registrerte månedsmiddeltemperaturer i Norge; månedsvis og fylkesvis.

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

Måned Temperatur (°C) Sted År Temperatur (°C) Sted År
Januar 6,4 Lindesnes fyr, Vest-Agder [a] 1989 –25,5 Karasjok, Finnmark 1893
Februar 6,8 Tafjord, Møre og Romsdal 2014 –27,1 Karasjok, Finnmark[b] 1966
Mars 6,8 Grimstad, Aust-Agder 2012 –20,6 Kautokeino, Finnmark 1899
April 9,9[10] Lysebotn, Rogaland 2019 –11,4 Šihččajávri, Finnmark 1929
Mai 16,1 Blindern, Oslo 2018 –6,5 Fannaråki, Sogn og Fjordane 1944
Juni 20,5 Observatoriet, Oslo 1889 –2,5 Fannaråki, Sogn og Fjordane [c] 1931
Juli 22,7 Observatoriet, Oslo[d] 1901 –0,4 Fannaråki, Sogn og Fjordane 1951
August 21,0 Fornebu, Akershus 1997 –0,9 Fannaråki, Sogn og Fjordane 1962
September 16,3 Sola, Rogaland [e] 2006 –4,4 Fannaråki, Sogn og Fjordane [c] 1940
Oktober 12,2 Lindesnes fyr, Vest-Agder [f] 2001 –10,2 Šihččajávri, Finnmark 1992
November 9,8 Svinøy fyr, Møre og Romsdal 2011 –17,8 Karasjok, Finnmark [g] 1971
Desember 8,2 Lindesnes fyr, Vest-Agder 2006 –23,9 Karasjok, Finnmark 1915
År 10,0 Sola, Rogaland [h] 2014 –6,7 Fannaråki, Sogn og Fjordane [i] 1940
  1. ^ Også på Lista fyr, Vest-Agder, Skudenes, Rogaland og Slåtterøy fyr, Hordaland.[2]
  2. ^ Fra 11. november 1965 til 30. mars 1966 (140 dager) var det aldri over null i Karasjok.[2]
  3. ^ a b Tangert samme sted i 1952. Fannaråki ligger på 2068 moh.
  4. ^ Det falt mindre enn 5 mm nedbør i Oslo i juli 1901.[2]
  5. ^ Også på Færder Fyr, Tjøme, Vestfold 2016.
  6. ^ Tangert i 2006 av Kvitsøy, Rogaland.
  7. ^ Tangert samme sted i 1983.
  8. ^ Også på Fister samme år. Lindesnes fyr hadde rekorden til 2008 med 9,4.[2]
  9. ^ Tangert samme sted i 1942 og 1952.

Fylkesvis[rediger | rediger kilde]

Fylke Temperatur (°C) Sted Måned Temperatur (°C) Sted Måned
Østfold 21,3 Sarpsborg Juli 2018 –13,7 Brekke sluse i Halden Februar 1947
Akershus 21,9 Fornebu Juli 1955 –17,2 Dikemark i Asker Februar 1947
Oslo 22,7 Observatoriet Juli 1901 –13,5 Bjørnholt Desember 2010
Hedmark 21,6 Hamar Juli 2018 –22,9 Tynset Desember 1981
Oppland 21,1 Gran Juli 2018 –24,6 Vollen i Slidre Januar 1917
Buskerud 22,2 Berskog i Drammen Juli 2018 –23,3 Nesbyen Januar 1917
Vestfold 21,2[11] Sande-Galleberg Juli 2018 –13,9 Ramnes Februar 1947
Telemark 21,1 Gvarv Juli 2018 –17,7 Gaustatoppen Januar 1942
Aust-Agder 20,9 Gjerstad stasjon Juli 2018 –14,8 Hovden Januar 2010
Vest-Agder 21,6 Kristiansand S – Eg Juli 1901 –12,6 Tjørhom i Sirdal Desember 1981
Rogaland 19,4 Nedre Vats i Vindafjord August 2002 –11,8 Sauda Januar 1941
Hordaland 20,0 Granvin Juli 1901 –17,1 Slirå Januar 1942 [a]
Sogn og Fjordane 21,1 Lærdal Juli 1901 –17,2 Fannaråki Januar 1942
Møre og Romsdal 19,3 Sunndalsøra Juli 2014 –12,2 Sunndal Februar 1947
Sør-Trøndelag 19,8 Åfjord Juli 2014 –19,8 Røros Januar 1942
Nord-Trøndelag 20,0 Mære Juli 2014 –19,0 Nordli i Lierne Februar 1966
Nordland 19,3 Mosjøen lufthavn Juli 2014 [b] –20,3 Svenningdal i Grane Desember 1978
Troms 18,3 Dividalen i Målselv Juli 1934 –19,6 Øverbygd Februar 1966
Finnmark 19,5 Pasvik i Sør-Varanger Juli 1960 –27,1 Karasjok Februar 1966
  1. ^ Tangert av Finse i desember 1981.
  2. ^ Også på Mo i Rana lufthavn samme måned.

Flest sommerdager[rediger | rediger kilde]

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Internasjonal definisjon

  • Sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 25,0 °C.

Norske definisjoner

  • Nordisk sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 °C.
  • Tropedag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 30,0 °C.

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

Måned Nordiske sommerdager Sted År Sommerdager Sted År Tropedager Sted År
Mars 3 Grimstad, Aust-Agder 2012
April 11 Notodden lufthavn, Telemark 2011 2 Prestebakke, Østfold [a] 1993
Mai 27 Nedre Eggedal, Buskerud [b] 2018 15 Nedre Eggedal, Buskerud 2018 4 Gulsvik stasjon, Buskerud 2018
Juni 30 Gvarv, Telemark [c] 1992 22 Nesbyen, Buskerud 1988 10 Observatoriet, Oslo 1889
Juli 31 Observatoriet, Oslo [d] 1901 31 Drammen, Buskerud 2018 18 Observatoriet, Oslo 1901
August 31 Flisa, Hedmark [e] 1947 27 Blindern, Oslo 1947 10 Nesbyen, Buskerud [f] 1975
September 23 Hokksund, Buskerud 2016 4 Skotterud, Hedmark [g] 1958
Oktober 10 Tafjord, Møre og Romsdal 2005 1 Tafjord, Møre og Romsdal [h] 2000
November 1 Tafjord, Møre og Romsdal 2003
  1. ^ Også Fosser og Kongsberg samme år.
  2. ^ Også Notodden flyplass samme år.
  3. ^ Også Nelaug samme år.
  4. ^ Tangert en rekke ganger senere.
  5. ^ Også Blindern og Kjevik samme år. Rekorden er senere tangert en rekke ganger, siste gang i 2002.
  6. ^ Også Modum, Drammen og Gvarv samme år.
  7. ^ Tangert av Skotterud, Kongsberg og Modum i 1959. Samt Stavanger i 2016.
  8. ^ Tangert av Molde lufthavn, Høylandet og Hjelvik i 2005.

Fylkesvis[rediger | rediger kilde]

Fylke Nordiske sommerdager Sted År Sommerdager Sted År Tropedager Sted År
Østfold 101 Huggenes 2014 50 Sarpsborg 2018 10 Huggenes 2014
Akershus 106 Kjeller 2018 57 Kjeller 2018 12 Kjeller 2018
Oslo 112 Bygdøy 2018 63 Blindern 2018 20 Observatoriet 1901
Hedmark 103 Skotterud 1959 59 Kongsvinger 2018 12 Kongsvinger 2018
Oppland 93 Gran 2018 52 Otta 2018 13 Otta 2018
Buskerud 119 Sigdal-Nedre Eggedal 2018 66 Drammen 2018 26 Sigdal 2018
Vestfold 113 Galleberg 2018 60 Galleberg 2018 13 Galleberg 2018
Telemark 115 Notodden lufthavn 2018 62 Notodden 2018 14 Notodden 2018
Aust-Agder 105 Gjerstad 2018 52 Gjerstad 2018 8 Nelaug 1975
Vest-Agder 93 Tonstad 1959 42 Åseral 2018 5 Åseral 2018
Rogaland 82 Sauda 2018 35 Sauda 1997 8 Sauda 1982
Hordaland 89 Vossevangen 2014 37 Kvamsøy i Hardanger 2006 9 Voss [a] 1982
Sogn og Fjordane 84 Njøs 2014 34 Fjærland 1997 6 Fortun i Luster 1982
Møre og Romsdal 85 Sunndalsøra 2002 27 Tafjord [b] 2002 4 Sunndalsøra 2002
Sør-Trøndelag 77 Kotsøy stasjon 2018 34 Kotsøy stasjon 2014 9 Trondheim 1901
Nord-Trøndelag 80 Drageidet i Høylandet 2002 37 Drageidet i Høylandet 2002 8 Namsskogan 2014
Nordland 72 Saltdal 2002 26 Saltdal [c] 2002 8 Laksfors stasjon 2014
Troms 44 Bardufoss lufthavn 2013 24 Dividalen 2014 5 Bardufoss lufthavn [d] 1972
Finnmark 56 Nyrud 2013 23 Karasjok 1937 7 Svanvik 2018
  1. ^ Tangert av Vossevangen i 2008 og Kvamsøy i Hardanger i 2014.
  2. ^ Også Sunndalsøra samme år.
  3. ^ Tangert av Laksfors stasjon i 2014.
  4. ^ Også Dividalen samme år og 2018.

Årlig[rediger | rediger kilde]

År Nordiske sommerdager Sted Sommerdager Sted Tropedager Sted
1990 79 Fornebu, Akershus 28 Nesbyen, Buskerud 2 Nesbyen, Buskerud
1991 76 Nesbyen, Buskerud 26 Nesbyen, Buskerud 6 Nesbyen, Buskerud
1992 86 Fornebu, Akershus 33 Nesbyen, Buskerud 1 Fjærland, Sogn og Fjordane [a]
1993 64 Nesbyen, Buskerud 13 Nesbyen, Buskerud 0 Inntraff ikke
1994 70 Fornebu, Akershus 37 Magnor, Hedmark 12 Nesbyen, Buskerud
1995 83 Nesbyen, Buskerud 39 Nesbyen, Buskerud 13 Nesbyen, Buskerud
1996 80 Drammen, Buskerud 26 Nesbyen, Buskerud 2 Saltdal, Nordland
1997 94 Drammen, Buskerud 49 Nesbyen, Buskerud 7 Drammen, Buskerud
1998 60 Nesbyen, Buskerud 9 Nesbyen, Buskerud 0 Inntraff ikke
1999 83 Drammen, Buskerud 27 Nesbyen, Buskerud 5 Nesbyen, Buskerud
2000 74 Nesbyen, Buskerud 20 Nesbyen, Buskerud 1 Kongsberg, Buskerud [b]
2001 69 Nesbyen, Buskerud 23 Nesbyen, Buskerud 3 Nesbyen, Buskerud
2002 103 Nesbyen, Buskerud 42 Nesbyen, Buskerud 4 Sunndalsøra, Møre og Romsdal [c]
2003 90 Nesbyen, Buskerud 30 Nesbyen, Buskerud 7 Nesbyen, Buskerud
2004 74 Notodden lufthavn, Telemark 16 Blindern, Oslo 4 Voss, Hordaland [d]
2005 78 Drammen, Buskerud 19 Notodden lufthavn, Telemark 4 Blindern, Oslo [e]
2006 103 Drammen, Buskerud [f] 44 Notodden lufthavn, Telemark 8 Nesbyen, Buskerud
2007 78 Drammen, Buskerud 19 Notodden lufthavn, Telemark 4 Drammen, Buskerud
2008 77 Notodden lufthavn, Telemark 30 Notodden lufthavn, Telemark 9 Voss, Hordaland
2009 79 Notodden lufthavn, Telemark 20 Alna, Oslo [g] 6 Blindern, Oslo [h]
2010 77 Gvarv, Telemark 19 Gulsvik stasjon, Buskerud [i] 0 Inntraff ikke
2011 83 Drammen, Buskerud 20 Namsskogan, Nord-Trøndelag 4 Saltdal, Nordland
2012 70 Gvarv, Telemark [j] 12 Gvarv, Telemark [k] 2 Gvarv, Telemark
2013 94 Bygdøy, Oslo [l] 21 Drammen, Buskerud [k] 3 Gulsvik stasjon, Buskerud [i]
2014 103 Bygdøy, Oslo [m] 37 Gulsvik stasjon, Buskerud [n] 10 Huggenes, Østfold
2015 83 Nedre Eggedal, Buskerud 16 Kotsøy stasjon, Sør-Trøndelag [o] 3 Gulsvik stasjon, Buskerud [i]
2016 112 Nedre Eggedal, Buskerud 19 Gulsvik stasjon Buskerud 2 Steinkjer, Nord-Trøndelag
2017 90 Drammen, Buskerud 13 Drammen Buskerud 1 Flere steder
2018 119 Nedre Eggedal, Buskerud 66 Drammen, Buskerud 26 Nedre Eggedal, Buskerud
2019 95 Skien, Telemark 29 Skien, Telemark 7 Kotsøy stasjon Trøndelag

Tropenetter[rediger | rediger kilde]

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

  • Tropenatt: En natt der minimumstemperaturen ikke faller under 20,0 °C.

Tidligste og seneste dato for tropenatt[rediger | rediger kilde]

Tidligste tropenatt: 12. mai 1981, 20,3 °C i Bergen, Hordaland.
Seneste tropenatt: 24. september 1938, 20,1 °C på Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane.

Varmeste tropenetter[rediger | rediger kilde]

Listen er ikke komplett.

Minimumstemperatur (°C) Sted Dato
26,1 Sømna, Nordland 29. juli 2019
25,5 Halden, Østfold 9. juli 1933[12][13]
25,2 Makkaur fyr, Finnmark 19. juli 2018[14][15]
25,1 Lysebotn, Rogaland 28. juli 2018
25,0 Sunndalsøra, Møre og Romsdal 29. august 1997[13]
24,7 Grøtøy, Nordland 1. juli 1972[13]
24,6 Lærdal, Sogn og Fjordane 23. juli 1901[16][13]
24,5 Tonnes, Nordland 8. august 1939[17][13]
24,5 Surnadal, Møre og Romsdal 29. juli 2018
24,2 Oppstryn, Sogn og Fjordane 7. august 1939[18][13]
24,2 Makkaur fyr, Finnmark 30. juli 1960[13]
24,1 Birtavarre, Troms 30. juli 2018
24,0 Bergen, Hordaland 3. august 1969[13]
24,0 Tofte, Buskerud 28. juli 2018
23,9 Tingvoll, Møre og Romsdal 29. august 1997
23,9 Blindern, Oslo 28. juli 2018
23,8 Sola, Rogaland 28. juli 2018
23,8 Tjølling, Vestfold 28. juli 2018
23,7 Oppstryn, Sogn og Fjordane 6. september 1949[19]
23,7 Oppstryn, Sogn og Fjordane 18. juni 1966
23,7 Gullholmen fyr, Østfold 28. juli 2018
23,6 Lyngør fyr, Aust-Agder 11. august 1975
23,6 Sunndalsøra, Møre og Romsdal 6. juli 2014
23,5 Bergen, Hordaland 3. juli 1968
23,4 Meråker, Nord-Trøndelag 13. juli 1941[20]
23,4 Skrova fyr, Nordland 15. juli 1961
23,4 Bø, Nordland 15. juli 1961
23,4 Tafjord, Møre og Romsdal 16. juli 1982
23,4 Våland, Rogaland 28. juli 2018
23,4 Sandnessjøen lufthavn, Nordland 29. juli 2018
23,4 Steinkjer, Trøndelag 29. juli 2018
23,4 Åfjord, Trøndelag 29. juli 2018
23,3 Lurøy, Nordland 29. juli 2018
23,2 Vinjeøra, Sør-Trøndelag 29. august 1997
23,2 Tjøme, Vestfold 28. juli 2018
23,2 Porsgrunn, Telemark 28. juli 2018
23,2 Skibotn, Troms 30. juli 2018
23,1 Særheim, Rogaland 28. juli 2018
23,1 Strømtangen fyr, Østfold 28. juli 2018
23,0 Nedre Vats, Rogaland 2. august 1969
23,0 Sunndalsøra, Møre og Romsdal 9. august 1997
23,0 Tingvoll, Møre og Romsdal 6. juli 2014
23,0 Sandnessjøen lufthavn, Nordland 6. juli 2014
23,0 Sauda, Rogaland 28. juli 2018
23,0 Fister, Rogaland 28. juli 2018
22,9 Bergen, Hordaland 25. juni 1876[21]
22,9 Glomfjord, Meløy, Nordland 18. juli 2018[22][23]
22,9 Kvithammer, Trøndelag 28. juli 2018
22,9 Verdal, Trøndelag 29. juli 2018
22,8 Færder fyr, Vestfold 10. august 1975
22,8 Sarpsborg, Østfold 28. juli 2018
22,8 Vega, Nordland 29. juli 2018
22,7 Færder fyr, Vestfold 24. juli 1925[24]
22,7 Makkaur fyr, Finnmark 20. juli 2000
22,7 Færder fyr, Vestfold 24. juli 2014
22,7 Båtsfjord, Finnmark 19. juli 2018[15]
22,7 Færder fyr, Vestfold 28. juli 2018
22,7 Værnes, Trøndelag 28. juli 2018
22,7 Værnes, Trøndelag 29. juli 2018
22,6 Færder fyr, Vestfold 22. juli 1901[25]
22,6 Oppstryn, Sogn og Fjordane 24. juni 1933[26]
22,6 Lista fyr, Vest-Agder 8. juli 2001
22,6 Alta lufthavn, Finnmark 19. juli 2018[14][15]
22,6 Frosta, Trøndelag 29. juli 2018
22,6 Buholmråsa fyr, Trøndelag 29. juli 2018
22,6 Skrova fyr, Nordland 29. juli 2018
22,5 Færder fyr, Vestfold 11. august 1975
22,5 Færder fyr, Vestfold 8. august 1982
22,5 Brønnøysund lufthavn, Nordland 29. juli 2018
22,5 Trondheim, Trøndelag 29. juli 2018
22,5 Mortenhals, Troms 30. juli 2018

Sjøtemperatur[rediger | rediger kilde]

Høyeste og laveste sjøtemperatur[rediger | rediger kilde]

Måned Sjøtemperatur (°C) Sted Dato Sjøtemperatur (°C) Sted Dato
Januar 10,2 Lindesnes fyr, Vest-Agder 1. januar 2007 –2,0 Makkaur fyr, Finnmark 30. januar 1973
Februar 8,1 Lindesnes fyr, Vest-Agder 1. februar 2007 –3,8 Lindesnes fyr, Vest-Agder 15. februar 1966
Mars 7,4 Hellisøy fyr, Hordaland 28. mars 1973 –1,9 Makkaur fyr, Finnmark 3. mars 1973
April 10,9 Lindesnes fyr, Vest-Agder 29. april 2007 –0,3 Makkaur fyr, Finnmark 1. april 1980
Mai 21,3 Flødevigen, Aust-Agder 31. mai 2018 0,9 Makkaur fyr, Finnmark 1. mai 1981
Juni 23,2 Færder fyr, Vestfold 29. juni 1953 2,5 Makkaur fyr, Finnmark 1. juni 1997
Juli 24,0 Færder fyr, Vestfold 13. juli 1955 4,6 Slettnes fyr, Finnmark 3. juli 1974
August 24,1 Færder fyr, Vestfold 10. august 1975 6,3 Makkaur fyr, Finnmark 31. august 1993
September 21,1 Færder fyr, Vestfold 1. september 1997 5,5 Makkaur fyr, Finnmark 22. september 1977
Oktober 17,8 Færder fyr, Vestfold 12. oktober 1999 1,9 Slettnes fyr, Finnmark 31. oktober 1979
November 13,7 Lindesnes fyr, Vest-Agder 4. november 2006 1,0 Andenes, Nordland 30. november 1965
Desember 11,2 Lindesnes fyr, Vest-Agder 11. desember 2006 –1,9 Makkaur fyr, Finnmark 16. desember 1973

Soltimer[rediger | rediger kilde]

Flest soltimer[rediger | rediger kilde]

Soltimer måles bare på et fåtall stasjoner. Den mest solrike delen av landet er kyststripen fra Kristiansand og østover mot svenskegrensen. Kjevik i Vest-Agder målte flest soltimer over perioden 1961 – 90 med et årlig gjennomsnitt på snaut 1 800 timer. Det finnes ingen målinger av soltimer øst for Oslofjorden (i Norge), men på Koster snaut 10 km sør for Hvaler ligger det årlige gjennomsnittet på 2 000 timer.

Måned Soltimer Sted År
Januar 108 Blindern, Oslo 1979
Februar 153 Kjevik, Vest-Agder 1986
Mars 241 Særheim, Rogaland 2013
April 308 Trondheim, Trøndelag 2019
Mai 381 Tromsø, Troms [p] 2013
Juni 395 Tromsø, Troms [q] 1971
Juli 430 Tromsø, Troms [r] 1980
August 343 Kjevik, Vest-Agder 1995
September 241 Kjevik, Vest-Agder 1959
Oktober 196 Trondheim, Sør-Trøndelag 2016
November 111 Lyngør fyr, Aust-Agder 1988
Desember 79 Blindern, Oslo 1975
År 2133 Blindern, Oslo 2018
  1. ^ Også på Fornebu, Akershus og Værnes, Nord-Trøndelag.
  2. ^ Også på Kirkenes lufthavn, Finnmark.
  3. ^ Også på Høylandet, Nord-Trøndelag.
  4. ^ Også på Kvamsøy, Hordaland.
  5. ^ Også på Hønefoss/Drammen, Buskerud, Notodden lufthavn, Telemarkog Saltdal, Nordland.
  6. ^ Også på Notodden lufthavn, Telemark.
  7. ^ Også på Aurskog, Akershus.
  8. ^ Også på Gulsvik stasjon/Hønefoss, Buskerud og Vossevangen, Hordaland.
  9. ^ a b c iMålestasjonen er anlagt på en grusfylling og tilfredsstiller således WMOsplasseringskrav. Met.no har av uvisse årsaker valgt å godkjenne målestasjonen.[9]
  10. ^ Også i Drammen, Buskerud.
  11. ^ a b Også Gulsvik stasjon.
  12. ^ Også Drammen og Hokksund.
  13. ^ Også Nedre Eggedal.
  14. ^ Også Nedre Eggedal.
  15. ^ Også Surnadal.
  16. ^ Rekorden for Sør-Norge er 371 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.
  17. ^ Rekorden for Sør-Norge er 362 timer på Kjevik, Vest-Agder i 1974.
  18. ^ Rekorden for Sør-Norge er 422 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.

Nedbør[rediger | rediger kilde]

Nedbørsintensitet[rediger | rediger kilde]

Oversikten baserer seg utelukkende på data fra nedbørstasjoner med pluviometer. Av met.nos 620 nedbørstasjoner er bare 120 utstyrt med pluviometer, og de fleste har relativt korte tidsserier. Det er således nokså tilfeldig hvilke regnskyll som har blitt fanget opp og registrert. Det finnes også en del høyere målinger som er gjort manuelt. I Tana ble det for eksempel målt 14 mm på tre minutter 3. juli 1916, Smestad i Oslo registrerte 75 mm på en time 6. august 1980, og Folldal i Hedmark registrerte 100 mm på 90 minutter 27. juni 1935.

Varighet (min) Nedbør (millimeter) Sted Fylke Dato Starttidspunkt
1 4,3 Gardermoen [a] Akershus 8. juli 1973 09:32
2 8,1 Nøisomhed i Molde Møre og Romsdal 1. august 1986 17:11
3 11,9 Nøisomhed i Molde Møre og Romsdal 1. august 1986 17:11
5 16,2 Nøisomhed i Molde Møre og Romsdal 1. august 1986 17:11
10 25,6 Nøisomhed i Molde Møre og Romsdal 1. august 1986 17:10
15 27,3 Asker Akershus 15. juli 1991 23:04
20 34,4 Asker Akershus 15. juli 1991 23:01
30 42,0 Asker Akershus 15. juli 1991 22:59
45 49,1 Asker Akershus 15. juli 1991 22:40
60 54,9 Asker Akershus 15. juli 1991 22:35
90 81,6 Dueknipen Vest-Agder 7. september 2018 14:42
120 102,0 Dueknipen Vest-Agder 7. september 2018 14:12
180 121,5 Dueknipen Vest-Agder 7. september 2018 13:38
360 134,7 Dueknipen Vest-Agder 7. september 2018 13:30
  1. ^ Tangert av Nøisomhed i Molde 1. august 1986.

Største døgnnedbør[rediger | rediger kilde]

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

15. mai 1974 ble det ikke registrert nedbør ved noen målestasjoner i Norge (med unntak av 0,1 mm i Espedalen, Oppland).[2] [Tabellen trenger rydding]

Måned Nedbør (millimeter) Sted Dato
Januar 206,0 Grøndalen, Sogn og Fjordane 11. januar 1992
Februar 181,8 Lurøy, Nordland 14. februar 1961
Mars 175,0 Opstveit, Hordaland 2. mars 1997
April 143,5 Samnanger, Hordaland 10. april 1999
Mai 134,6 Sausvatnet, Nordland 31. mai 1982
Juni 165,5 Lurøy, Nordland 12. juni 1973
Juli 155,6 Lurøy, Nordland 20. juli 1982
August 173,2 Mykland, Aust-Agder 28. august 1939
September 179,5 Opstveit, Hordaland 14. september 2005
Oktober 184,6 Takle, Sogn og Fjordane 27. oktober 1995
November 229,6 Indre Matre, Hordaland [a] 26. november 1940
Desember 218,4 Indre Matre, Hordaland 6. desember 1955
  1. ^ Måleren rant over. Den faktiske døgnnedbøren kan således ha vært noe høyere. Dagen etter falt det 149,3 mm i Indre Matre og summen på 378,9 mm er rekord for to døgn i Norge. På de fem dagene 24-28. november falt det nær 500 mm i Indre Matre.[27][2]

Fylkesvis[rediger | rediger kilde]

[Tabellen trenger rydding]

Fylke Nedbør (millimeter) Sted Dato
Østfold 96,6 Trolldalen i Moss 23. august 1988
Akershus 95,0 Dikemark i Asker 5. oktober 1905[28]
Oslo 104,3 Bjørnholt i Nordmarka 29. august 1901
Hedmark 149,5 Magnor i Eidskog 25. august 1996
Oppland 109,1 Tyinkrysset 4. februar 1993
Buskerud 113,2 Heggelia i Nordmarka 28. oktober 1959
Vestfold 139,1 Natvoll i Sandar 25. august 1950[29]
Telemark 168,6 Drangedal 15. august 1896
Aust-Agder 173,2 Mykland 28. august 1939
Vest-Agder 159,2 Bakke 15. desember 1936
Rogaland 190,0 Jørpeland 26. november 1940[30]
Hordaland 229,6 Indre Matre i Kvinnherad [a] 26. november 1940
Sogn og Fjordane 207,8 Hovlandsdal 26. november 1940
Møre og Romsdal 178,5 Eide på Nordmøre 18. september 1978
Sør-Trøndelag 182,3 Momyr i Åfjord 2. oktober 2015
Nord-Trøndelag 129,5 Brattingfoss i Verran 25. november 1983
Nordland 181,8 Lurøy på Helgeland 14. februar 1961
Troms 110,1 Kobberpollen på Skjervøy 28. januar 1992
Finnmark 98,5 Lanabukt i Sør-Varanger 21. juni 1977
  1. ^ Se kommentar over.

Største månedsnedbør[rediger | rediger kilde]

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

Måned Nedbør (millimeter) Sted År
Januar 1190 Grøndalen, Sogn og Fjordane 1989
Februar 833 Samnanger, Hordaland 1998
Mars 988 Samnanger, Hordaland 1938
April 677 Hovlandsdal, Sogn og Fjordane 1943
Mai 602 Samnanger, Hordaland 1982
Juni 567 Samnanger, Hordaland 1961
Juli 643 Lurøy, Nordland 1982
August 829 Lurøy, Nordland 1983
September 929 Hovlandsdal, Sogn og Fjordane 1975
Oktober 1117 Brekke, Sogn og Fjordane 1983
November 919 Haukeland, Hordaland 1986
Desember 1064 Samnanger, Hordaland 1975

Fylkesvis[rediger | rediger kilde]

Fylke Nedbør (millimeter) Sted Måned
Østfold 351 Moss November 2000
Akershus 507 Jeppedalen i Hurdal November 2000
Oslo 564 Bjørnholt i Nordmarka November 2000
Hedmark 380 Storåsen på Sjusjøen November 2000
Oppland 357 Nordre Etnedal August 1951
Buskerud 612 Mykle November 2000
Vestfold 553 Hedrum November 2000
Telemark 793 Gaustatoppen Desember 1944
Aust-Agder 670 Nelaug November 2000
Vest-Agder 711 Konsmo November 2000
Rogaland 1049 Ulladal i Suldal Januar 1983
Hordaland 1150 Haukeland i Masfjorden Januar 1989
Sogn og Fjordane 1190 Grøndalen i Flora Januar 1989
Møre og Romsdal 797 Overøye i Stordal Desember 1975
Sør-Trøndelag 665 Hemne Desember 1975
Nord-Trøndelag 715 Follavatn i Verran Desember 1975
Nordland 965 Strompdal i Velfjord Mars 1953
Troms 466 Eidet i Gullesfjorden Desember 2003
Finnmark 265 Gamvik Mars 1953

Høyeste og laveste årsnedbør[rediger | rediger kilde]

Nedbørsmengdene i Norge er i stor grad bestemt av beliggenheten i forhold til havet og av topografien. De største samlede nedbørsmengdene faller på vestsiden av fjellene der fuktig luft fra havet tvinges til å stige. På Vestlandet faller mest nedbør faller i et belte 20-30 km innenfor den ytterste kysten.[2]

Fylke Nedbør (millimeter) Sted År Nedbør (millimeter) Sted År
Østfold 1372 Prestebakke i Halden 2000 335 Haga i Eidsberg 1947
Akershus 1672 Jeppedalen i Hurdal 2000 302 Fornebu 1947
Oslo 1823 Bjørnholt i Nordmarka 2000 320 St. Hanshaugen 1921
Hedmark 1574 Storåsen på Sjusjøen 2000 184 Tynset 1904
Oppland 1391 Bygdin 1950 65 Hjerkinn 1914
Buskerud 2005 Mykle 2000 242 Breidokk i Gol 1904
Vestfold 1727 Solli i Stokke 2000 396 Sandefjord 1947
Telemark 2244 Gaustatoppen 1967 297 Øvre Mår i Tinn 1955
Aust-Agder 2306 Senumstad i Birkenes 2000 419 Bjåen i Bykle 1915
Vest-Agder 3660 Skreådalen i Øvre Sirdal 1967 587 Lindesnes fyr 1941
Rogaland 4298 Ulladal i Suldal 1983 697 Utsira fyr 1933
Hordaland 5303 Haukeland i Masfjorden 1990 259 Vivelid i Eidfjord 1933
Sogn og Fjordane 5596 Brekke i Sogn 1990 227 Lærdal 1915
Møre og Romsdal 3504 Ørsta vegstasjon 1983 251 Aursjøen 1951
Sør-Trøndelag 3218 Momyr i Åfjord 1973 189 Drivstuen i Oppdal 1914
Nord-Trøndelag 2840 Liafoss i Nærøy 1983 413 Tunnsjø i Lierne 1937
Nordland 4265 Lurøy på Helgeland 1964 74 Saltdal 2005
Troms 2622 Eidet i Gullesfjorden 2003 92 Ankerlia i Kåfjord 1913
Finnmark 1370 Loppa 1975 148 Šihččajávri 1941

Største snødybde[rediger | rediger kilde]

Alle snømålingene i tabellene er fra met.nos vær- og nedbørstasjoner. Enkelte år har NVE målt snødybder på over 12 meter på Svartisen og Ålfotbreen.[31]

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

[Tabellen trenger rydding]

Måned Snødybde (cm) Sted Dato
Januar 486 Grjotrusti, Hordaland [a] 30. januar 1918
Februar 572 Grjotrusti, Hordaland 27. februar 1918
Mars 576 Grjotrusti, Hordaland 30. mars 1918
April 585 Grjotrusti, Hordaland 3. april 1918
Mai 490 Grjotrusti, Hordaland Mai 1920
Juni 341 Grjotrusti, Hordaland 1. juni 1927
Juli 190 Grjotrusti, Hordaland 1. juli 1923
August 106 Fannaråki, Sogn og Fjordane 31. august 1962
September 168 Fannaråki, Sogn og Fjordane 19. september 1962
Oktober 200 Innerdal, Møre og Romsdal 27. oktober 1997
November 210 Grjotrusti, Hordaland 30. november 1916
Desember 365 Grjotrusti, Hordaland 25. desember 1917
  1. ^ Grjotrusti (1300 moh.) ligger ved det høyeste punktet på Bergensbanens (nå nedlagte) strekning over Taugevatn.

Fylkesvis[rediger | rediger kilde]

[Tabellen trenger rydding]

Fylke Snødybde (cm) Sted Dato
Østfold 165 Ørje Februar 1920
Akershus 235 Asker batteri 31. mars 1988
Oslo 302 Tryvannshøgda 8. april 1951
Hedmark 225 Os i Østerdalen 25. mars 1902
Oppland 394 Sognefjellshytta 31. mars 1989
Buskerud 300 Geilo 6. mars 1936
Vestfold 180 Hedrum i Larvik 26. februar 1900
Telemark 340 Haukeliseter brøytestasjon 27. mars 1989
Aust-Agder 290 Bjåen i Bykle 24. mars 1993
Vest-Agder 263 Skreådalen i Øvre Sirdal 12. april 1962
Rogaland 176 Suldalsvatnet 25. mars 1994
Hordaland 585 Grjotrusti 3. april 1918
Sogn og Fjordane 460 Skålavatn 25. mars 1990
Møre og Romsdal 275 Overøye 7. april 1976
Sør-Trøndelag 329 Lysvatnet i Åfjord Mars 1940
Nord-Trøndelag 310 Sandåmo i Namsskogan 16. februar 1976
Nordland 370 Dunderlandsdalen 12. mars 1920
Troms 260 Innset i Bardu April 1943
Finnmark 246 Porsa gruber i Kvalsund April 1911

Vind[rediger | rediger kilde]

Sterkeste registrerte middelvind og vindkast (1957 – dd.)[rediger | rediger kilde]

Månedsvis[rediger | rediger kilde]

Fylkesvis[rediger | rediger kilde]

[Tabellen trenger rydding]

Fylke Middelvind (m/s) Sted Dato Vindkast (m/s) Sted Dato
Østfold 30,9 Jeløya [a] 26. september 1963 33,4 Gullholmen fyr 5. oktober 2008
Akershus 22,6 Gardermoen [a] 5. november 1957 31,9 Fornebu 6. desember 1986
Oslo 26,8 Tryvannshøgda [a] 18. desember 1992 34,4 Tryvannshøgda 15. januar 2018
Hedmark 28,8 Sæter i Kvikne [a] 29. januar 1989 – – –
Oppland 44,0 Juvvasshøe [b] 26. desember 2011 64,7 Juvvasshøe [b] 26. desember 2011
Buskerud 26,8 Geilo [a] 21. januar 1957 – – –
Vestfold 35,0 Færder fyr [a] 29. september 1969 35,0 Færder fyr 14. januar 2007
Telemark 30,9 Langøytangen fyr [a] 13. januar 1984 44,2 Gaustatoppen 7. februar 2015
Aust-Agder 35,0 Torungen fyr [a] 13. januar 1957 38,1 Torungen fyr 12. januar 2005
Vest-Agder 35,0 Lista fyr [a] 22. september 1969 41,7 Lista fyr 30. oktober 2000
Rogaland 37,6 Eigerøy fyr 10. januar 2015 46,8 Eigerøy fyr 5. desember 2013
Hordaland 45,5 Folgefonna 15. januar 2018 56,8 Folgefonna 15. januar 2018
Sogn og Fjordane 48,9 Kråkenes fyr [c] 29. januar 2016 61,7 Kråkenes fyr 29. januar 2016
Møre og Romsdal 46,0 Svinøy fyr [d] 1. januar 1992 62,0 Svinøy fyr [d] 1. januar 1992
Sør-Trøndelag 40,0 Halten fyr 1. januar 1992 55,0 Halten fyr 1. januar 1992
Nord-Trøndelag 41,2 Nordøyan fyr 1. januar 1992 51,0 Nordøyan fyr 16. november 2013
Nordland 43,2 Fagernesfjellet 29. januar 2015 55,3 Trolltinden 1. november 2010
Troms 37,0 Torsvåg fyr 15. november 1996 46,3 Fugløykalven fyr 31. januar 1997
Finnmark 43,5 Sluskfjellet 3. desember 2013 53,3 Sluskfjellet 3. desember 2013
  1. ^ a b c d e f g h i Visuell observasjon. Den faktiske vindhastigheten kan således ha vært høyere eller lavere. Ved visuelle observasjoner vil det i mange tilfeller forekomme tangeringer av rekordene, både på samme sted og andre steder i fylket.
  2. ^ a b Målestasjonen ligger 1894 meter over havet.
  3. ^ Observatoret på Fanaråki (2062 moh.) ble drevet av Meteorologisk institutt i årene 1932 til 1978. Stasjonens vindmåler gikk bare til 50 m/s, men denne verdien ble overskredet en rekke ganger (Spinnanger, 1947).
  4. ^ a b Verdiene er estimert av Meteorologisk institutt.

Flest døgn med stiv kuling i middelvind (1957 – dd.)[rediger | rediger kilde]

Flest døgn med orkan i middelvind (1957 – dd.)[rediger | rediger kilde]

Lufttrykk[rediger | rediger kilde]

Diverse[rediger | rediger kilde]

17. mai[rediger | rediger kilde]

Høyeste temperatur: 28,6 °C 17. mai 1960 i Melsomvik, Vestfold
Laveste temperatur: –20,9 °C 17. mai 1909 på Finse, Hordaland[32]

24. desember[rediger | rediger kilde]

Høyeste temperatur: 17,2 °C 24. desember 1942 i Tafjord, Møre og Romsdal[33]
Laveste temperatur: –43,9 °C 24. desember 1919 i Karasjok, Finnmark
Største døgnnedbør: 107,0 mm 24. desember 1933 i Eide, Møre og Romsdal

Flest frostdøgn (1957 – dd.)[rediger | rediger kilde]

Frostdøgn er døgn der minimumstemperaturen er –0,1 °C eller lavere.

Lengste periode der maksimumstemperaturen ikke overstiger –0,1 ºC (1957 – dd.)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ’’Måleprosedyrer for temperatur’’Arkivert 28. juli 2009 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Mamen, J. (2008): Dypdykk i klimadatabasen. Rekorder og kuriositeter fra Meteorologisk institutts klimaarkiv. Naturen, nr 6, 2008, s. 250.
  3. ^ Middeltemperaturer Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.
  4. ^ ’’Utstyr for måling av nedbør’’Arkivert 23. februar 2008 hos Wayback Machine.
  5. ^ ’’Utstyr for måling av snødybde’’Arkivert 23. februar 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Fylkesrekorder ikke godkjent likevel» Dagsavisen, 1. august 2018
  7. ^ a b c d «Månedens vær vs. normalen». Meteorologisk institutt. Besøkt 7. august 2018.
  8. ^ «Sauda målestasjon». Yr. Besøkt 29. juli 2019.
  9. ^ a b Oppslag i Hallingdølen.[død lenke]
  10. ^ «eKlima». eklima.no. Besøkt 1. mai 2019.
  11. ^ «Månedens vær vs. normalen». Meteorologisk institutt. Besøkt 7. august 2018.
  12. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0105 4F1 167 1/7 | 0002 Halden 01.1931 – 12.1936 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  13. ^ a b c d e f g h Stein Erik Kirkebøen (17. juli 2012). «Hett på russergrensen». Aftenposten, morgen. nyheter (norsk): 7.
  14. ^ a b Hauge, Arne (19. juli 2018). Altaposten https://www.altaposten.no/nyheter/2018/07/19/Satte-ny-rekord-i-hetetokt-om-natta-17151774.ece. Besøkt 19. juli 2018.
  15. ^ a b c Lie, Bernt (19. juli 2018). «TROPENATTEN I NATT: – Makkaur Fyr med 25,2*C på det kjøligste markerer LANDETs nest varmeste tropenatt siden 1875; rekord for hele Nord-Norge». verogvind.net. Besøkt 19. juli 2018.
  16. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0038 4F1 187 1/3 | 0002 Lærdal 01.1891 – 12.1920 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  17. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0215 4F1 163 1/2 | 0005 Tonnes i Helgeland 01.1937 – 12.1942Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  18. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0211 4F1 162 1/8 | 0002 Opstryn 01.1937 – 12.1942 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  19. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0322 4F1 158 1/9 | 0001 Opstryn 01.1943 – 12.1953 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  20. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0213 4F1 162 1/10 | 0009 Meråker II 01.1937 – 12.1942 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  21. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0035 4F1 187 1/2 | 0006 Bergen (Pleiestiftelsen) 05.1861 – 12.1885Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  22. ^ Bakk Henriksen, Anita (18. juli 2018). «Her kan en nesten 100 år gammel varmerekord ryke». Nettavisen/iFinnmark. Besøkt 19. juli 2018.
  23. ^ Lie, Bernt (18. juli 2018). «TROPENATT I TUSEN METERS HØYDE: – Tidenes sjettevarmeste tropenatt i Nordland i juli = 22,9*C på Glomfjord-Tverrfjellet». verogvind.net. Besøkt 19. juli 2018.
  24. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0018 4F1 185 1/10 | Hylle 1-10 og 186 1-1 | 0006 Ferder 01.1911 – 12.1930Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  25. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0018 4F1 185 1/10 | Hylle 1-10 og 186 1-1 | 0005 Ferder 10.1885 – 12.1910Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  26. ^ Riksarkivet – S-1570 Det norske meteorologiske institutt – Db – Månedlige observasjonsskjemaer – værstasjoner | L0110 4F1 167 1/9 | 0004 Opstryn (Skåre) 1931 – 1936 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  27. ^ Varviggo – Rekordnedbør
  28. ^ «Varviggo – Største døgnnedbør Akershus». Arkivert fra originalen 9. mars 2009. Besøkt 30. juni 2009.
  29. ^ «Varviggo – Største døgnnedbør Vestfold». Arkivert fra originalen 9. mars 2009. Besøkt 30. juni 2009.
  30. ^ «Varviggo – Største døgnnedbør Rogaland». Arkivert fra originalen 9. mars 2009. Besøkt 30. juni 2009.
  31. ^ Ålfotbreen Arkivert 6. august 2007 hos Wayback Machine.
  32. ^ Varviggo – Varmerekorden på nasjonaldagen stammer fra 1960 – i Oslo er rekorden 25,7 grader fra 1980[død lenke]
  33. ^ Varviggo – JULAFTEN: – Fra 17 pluss til 44 minus har vi her hjemme på berget opplevd[død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år. Utgitt av Teknologisk forlag, 1998.
  • Jahrbuch des Norwegischen Meteorologischen Institute fur 1878–1944, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI – nå met.no).
  • Meteorologisk årbok 1945–1979, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI – nå met.no).
  • Døgndata eldre enn 1.1.1957 (i de fleste tilfeller) ligger arkivert i Riksarkivet. Meteorologisk institutts del av arkivet er S-1570 Det norske meteorologiske institutt.
  • Finn Spinnanger, Fanaråken meteorologiske observatorium i særtrykk av “Naturen“, nr. 3, 1947.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wordlaabny

View all posts by Wordlaabny →

You might also like

covid 19, pdf.

Sykdom. Vitenskap, kultur eller begrep for sårbarhet, håp, mestring og mot? PDF.

Verdens største levende organisme. Sprer død og fordervelse. Lars Wærstad. Nettavisen. (Armillaria ostoyae / Honningsopp)

Observationer kontra Spekulationer. Om verklighetens observationer og datamodellenes virtuelle simuleringer. Nils Axel Mörner.

Pulmonary Pathology of Early-Phase 2019 Novel Coronavirus (COVID-19) Pneumonia in Two Patients With Lung Cancer

Det er kulda som dreper. Av  Jan Herdal. 11. november 2018.