Etanol påvises ofte ved toksikologisk analyse av døde personer, men mange av disse har ikke drukket alkohol før døden inntraff. Hvordan kan vi avgjøre om påvist etanol skyldes inntak før døden, eller om stoffet er dannet etter døden?
Hvert år utføres toksikologiske analyser fra 2 000–3 000 rettslige obduksjoner i Norge. Det gjøres analyse av blod, helst fra perifer vene som lårvene eller alternativt fra sentralt blod som hjerteblod. I tillegg analyseres urin, øyevæske og eventuelt andre medier som muskel og perikardvæske. I om lag 25 % av disse sakene påvises etanol, men det er likevel ikke sikkert personen inntok alkohol før han døde. Dette skyldes at etanol kan dannes i kroppen etter døden, et fenomen som kalles postmortal alkoholdannelse (1). Å skille mellom alkohol inntatt før døden og etanol dannet etter døden kan være viktig i saker der etanolfunnet var relevant for dødsårsaken, men det kan også være avgjørende i saker der selv lavgradig påvirkning hos avdøde har betydning, som for eksempel hos omkomne bilførere i forbindelse med forsikringsutbetalinger.