Bukspyttkjertelkreft er en av de dødeligste kreftformene. Dette skyldes i stor grad at kreften oppdages sent. I tillegg er det begrenset med behandlingsmuligheter for bukspyttkjertelkreft.

Derfor jobber forskere nå med å kartlegge hvordan kreften utvikler seg. Slik kunnskap kan brukes til å oppdage kreften tidligere, og utvikle nye behandlinger.

– For å kunne kartlegge bukspyttkjertelkreft på laboratoriet, må vi ha tilgang til cellene som kreften oppstår fra. Men å ta ut celler fra bukspyttkjertelen til friske personer er i praksis ikke mulig, forteller Biswajyoti Sahu, gruppeleder ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved Universitetet i Oslo.

I stedet har forskningsgruppen hans ved norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) og Universitetet i Helsinki, funnet en måte å lage bukspyttkjertelceller av celler man enkelt kan hente fra blant annet huden vår.

Ny metode gir forskere unik tilgang til bukspyttkjertelceller

– Vi har utviklet en ny metode som gjør at vi kan få celler som er enkle å dyrke i laboratoriet, til å omdannes til bukspyttkjertelceller, forteller Liangru Fei, en av hovedforfatterne av studien.

Dette gir forskerne unik tilgang til celler som ellers er vanskelige å få tak i, og har vært en begrensning for forskning på bukspyttkjertelkreft.

Denne metoden kan derfor korte ned tiden det tar å oppdage nye behandlingsmuligheter for bukspyttkjertelkreft. I tillegg vil metoden gjøre det mulig for flere å forske på denne krefttypen, da det vil bli enklere å få tilgang til bukspyttkjertelceller.

Beskyttelsesmekanisme mot kreft gir utfordringer på laboratoriet

For selv hvis forskerne kunne hentet ut bukspyttkjertelceller fra friske personer, ville de raskt støtt på utfordringer.

Friske og fullt utviklede celler har normalt en innebygget beskyttelsesmekanisme som gjør at de dør hvis vi introduserer et kreftfremkallende gen eller mutasjon i dem.

Takket være denne beskyttelsesmekanismen så unngår de fleste av oss å utvikle kreft. Men det gjør det også utfordrende å studere kreftutvikling på laboratoriet, forteller Fei.

Derfor måtte forskerne tenke nytt.

Forskerne har knekt koden for bukspyttkjertelceller

Spesialiserte celler, slik som bukspyttkjertelceller, dannes fra såkalte stamceller. Stamceller er celler i kroppen vår som kan utvikle seg til å bli en hvilken som helst type celle.

For selv om alle cellene våre inneholder det samme DNAet, er en bukspyttkjertelcelle likevel svært forskjellig fra for eksempel en hudcelle. Dette skyldes at forskjellige gener er aktive når stamcellen skal bli til enten en hudcelle eller en bukspyttkjertelcelle. Dette styres av en gruppe proteiner kalt transkripsjonsfaktorer.

Transkripsjonsfaktorene aktiverer koden som avgjør selve identiteten til en celle.

Fei og kollegaene hennes har altså funnet hvilke transkripsjonsfaktorer som aktiverer koden som må til for å få en bukspyttkjertelcelle.

– Vi har identifisert til sammen seks spesifikke transkripsjonsfaktorer som vi kan bruke til å reprogrammere en helt annen celletype om til en bukspyttkjertelcelle, sier Fei.

Målet er å kartlegge hva som fører til bukspyttkjertelkreft

Nå skal forskerne bruke metoden for å kartlegge utviklingen av bukspyttkjertelkreft. For å trigge kreftutvikling, må det nemlig skje flere kritiske mutasjoner til bestemte tider under cellens utvikling. Men akkurat når og hvor slike mutasjoner skjer, er ikke kjent.

– Mutasjoner skjer hele tiden, men kreftutvikling krever som oftest en serie uheldige hendelser, altså ikke kun en enkelt mutasjon. Derfor er det heldigvis relativt sjeldent at vi faktisk utvikler kreft, forteller Sahu.

– Når vi gjør om cellene til bukspyttkjertelceller, kan vi introdusere ulike kreftfremkallende mutasjoner underveis. Så kan vi bruke dette til å kartlegge hva som må til for å utvikle bukspyttkjertelkreft.

Kan åpne mange dører for utvikling av nye terapier

På sikt ønsker forskerne å bruke kartleggingen til å finne nye mål for behandling av bukspyttkjertelkreft. Det har også potensiale for å avdekke måter å detektere kreften tidligere.

I tillegg kan muligheten for å dyrke friske spesialiserte celler på laboratoriet brukes for behandling av vevsskader.

– Metoden vår har også potensiale for å bli brukt til å lage bukspyttkjertelceller som kan overføres til pasienter som har skader på bukspyttkjertelen. Å lage friske, spesialiserte celler på laboratoriet kan åpne mange dører for utvikling av terapier, avslutter Sahu.

Les mer

Publikasjon: Fei, L., Zhang, K., Poddar, N., Hautaniemi, S., & Sahu, B. (2023). Single-cell epigenome analysis identifies molecular events controlling direct conversion of human fibroblasts to pancreatic ductal-like cells. Developmental cell, 58(18), 1701–1715.e8.

Les også sak på forskning.no: Ny metode gjør det enklere å forske på bukspyttkjertel­kreft